Redigerer Helvetikere (avsnitt)

====Slaget ved Saône====
Da helvetierne nådde fram til grensene til [[allobrogere]], den stammen i ''Provincia'' som lengst nord, fant de ut at Cæsar allerede hadde revet broen til [[Genève|Geneva]] for stoppe deres videre frammarsj. Helvetierne sendte deres "mest framstående menn" for å forhandle en fredelig overreise i ''Provincia''. Cæsar oppholdt dem med å be om å overveie dette, og denne tiden benyttet han til å samle forsterkninger og befeste den sørlige bredden av elven [[Rhône]]. Da sendebudene kom tilbake på den datoen som de var overens om, følte han seg sterk nok til blankt å avvise deres tilbud. Helvetierne valgte da den langt vanskeligere reiseruten gjennom området til [[sequanere|sequanernes]] område som lå ved [[Jurafjellene]], men som omgikk ''Provincia''. Etter å ha herjet landet til stammen [[Haeduere|haeduerne]] ba disse om hjelp fra Cæsar mens helvetierne begynte å krysse elven [[Saône]], noe som tok flere dager. Da kun en fjerdedel av deres styrker var igjen på den østlige bredden av elven, angrep Cæsar. I henhold til Cæsars skrifter var de som ble drept tilhørende [[Tigurinere|tigurinerne]] som han nå tok hevn over i navnet til den romerske republikken og sin familie.<ref>''Is pagus appellabatur Tigurinus; nam omnis civitas Helvetia in quattuor pagos divisa est. Hic pagus unus, cum domo exisset, patrum nostrorum memoria L. Cassium consulem interfecerat et eius exercitum sub iugum miserat. Ita sive casu sive consilio deorum immortalium quae pars civitatis Helvetiae insignem calamitatem populo Romano intulerat, ea princeps poenam persolvit. Qua in re Caesar non solum publicas, sed etiam privatas iniurias ultus est, quod eius soceri L. Pisonis avum, L. Pisonem legatum, Tigurini eodem proelio quo Cassium interfecerant.'' Bell. Gall. 1.12.</ref>

Etter slaget sørget romerne raskt for at broen ble bygget opp igjen, noe fikk helvetierne til atter å sende en ambassadør, denne gangen ledet av [[Divico]], en annen figur som Cæsar leder til det forsmedelig nederlaget i 107 f.Kr. ved å kalle ham for ''bello Cassio dux Helvetiorum'' («leder av helvetierne i den cassianske kampanjen»). Hva Divico kunne tilby var bortimot overgivelse ved at de aksepterte å bosette seg uansett hvor Cæsar bestemte, skjønt det var kombinert med en trussel om åpen kamp om Cæsar nektet. Cæsar krevde at de ga gisler til ham og reparasjoner for haeduerne og allobrogerne. Divico svarte med å si at helvetierne «var vant til å motta, ikke å gi gisler; et faktum som det romerske folk kan bevitne,»<ref>Bell. Gall. 1.14.</ref> denne gangen en hentydning til at de beseirede romerne ved Agen ga gisler.