Redigerer Hebe (avsnitt)

== Kunst etter antikken ==
[[Fil:The Duchesse de Chartres as Hebe by Jean Marc Nattier and Studio.jpg|thumb|Louise Henriette av Bourbon som Hebe av [[Jean-Marc Nattier]] (1744)]]

Hebe var et bemerkelsesverdig populært emne i kunsten etter antikken i perioden fra rundt 1750 til 1880. Det var etter å ha tiltrukket seg lite kunstnerisk oppmerksomhet både før og etter. I den senere perioden var mange avbildninger portretter av damer som Hebe, som i det minste de eneste modifikasjonene til et vanlig kostyme var en flytende hvit kjole, noen blomster i håret og en kopp å holde. De fleste kunstnere la til en ørn og en setting blant skyene. På fransk var det en spesiell betegnelse, ''«en Hébé»'', for kostymet. Personifiseringen vises i [[rokokko]], ''grand manner'' (en idealiser estetisk stil med klassisk tilnærming som [[Joshua Reynolds]] ga betegnelsen til)<ref>[https://www.tate.org.uk/art/art-terms/grand-manner «Grand Manner»], ''Tate''</ref> og [[Klassisismen|nyklassisistiske]] stiler. Selv noen svært få aristokratiske modeller tillot en viss grad av nakenhet, for eksempel delvis å blottlegge et enkelt bryst, var det oftere tilfelle at framstillingen omfattet et portrett, særskilt i full lengde og i naturlig størrelse, akkompagnert av en såkalt klassisk iscenesetting og tilbehør som formidlet modellens verdige og aristokratiske status.<ref>[https://www.nga.gov/features/slideshows/british-and-american-grand-manner-portraits-of-the-1700s.html «British and American Grand Manner Portraits of the 1700s»] {{Wayback|url=https://www.nga.gov/features/slideshows/british-and-american-grand-manner-portraits-of-the-1700s.html |date=20250402174655 }}, ''National Gallery of Art''</ref>

[[Jean-Marc Nattier]] malte [[Louise de Rohan]], fransk adelskvinne og prinsesse ved ekteskap, som Hebe i 1737,<ref> Bilde: [https://en.wikipedia.org/wiki/Hercule_M%C3%A9riadec,_Prince_of_Gu%C3%A9m%C3%A9n%C3%A9 «Charlotte Louise de Rohan (1722–1786), princesse de Masseran»], datter av Hercule Mériadec, fyrst Guéméné, nå i [[slottet i Versailles]].</ref> og deretter den kongelige [[Louise Henriette av Bourbon]], hertuginne av Orléans (1744) og en annen hertuginne, ektefellen til den 5. hertug av Chaulnes, samme år som Hebe, sistnevnte med et bryst blottet. [[François-Hubert Drouais]] malte [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie-Antoinette]], da fortsatt ''dauphine'' , som Hébé i 1773, og [[Angelica Kauffman]] og [[Gaspare Landi]] begge malte flere bilder med Hebe som emne. Spesielt omtalte tidsskriftet ''[[Mercure de France]]'' Marie-Antoinette som Hebe ved hennes ekteskap.<ref>Barker, Nancy N. (1993): [https://www.jstor.org/stable/24448793 «"Let Them Eat Cake": The Mythical Marie Antoinette and the French Revolution»], ''The Historian''. '''55''' (4): 709–724. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1540-6563.1993.tb00920.x 10.1111/j.1540-6563.1993.tb00920.x]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/24448793 24448793].</ref> Portrettmaleren [[Élisabeth Vigée-Le Brun]] fortalte i sine memoarer hvordan hun malte den 16 år gamle frøken Anna Pitt, datter av Thomas Pitt, 1. baron Camelford, som Hebe i Roma, med en ekte ørn hun lånte av kardinal [[François-Joachim de Pierre de Bernis]]. Fuglen var rasende over å bli brakt innendørs til atelieret hennes og skremte henne veldig, selv om den ser relativt ufarlig ut på maleriet (nå i [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]]).<ref>Vigée-Le Brun, Élisabeth (1835): [https://books.google.com/books?id=ikOYPIZeD3MC&pg=PT16 ''Souvenirs''], memoarer, begynnelsen på kapittel III på fransk; [https://en.wikipedia.org/wiki/File:Elisabeth_Vig%C3%A9e-Lebrun_-_Portrait_of_Anna_Pitt_as_Hebe_-_WGA25079.jpg ''Portrait of Anna Pitt as Hebe'']</ref> En helt naken skildring av [[Ignaz Unterberger]] ble en stor suksess i [[Wien]] i 1795, og kjøpt av keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] for et stort beløp; kunstneren ble også gjort til hoffmaler.<ref>Griffiths, Antony; Carey, Frances (1999): ''German Printmaking in the Age of Goethe'', London: British Museum Pubns Ltd; s. 90–92</ref>

I skulpturen begynte Hebe å blomstre som et emne litt senere, men fortsatte lengre i tid enn i maleriet. [[Hubert Gerhard]] skapte en tidlig statue av Hebe i 1590 som for tiden er utstilt på [[Detroit Institute of Arts]], som viser henne naken, med kjolen hennes i den ene hånden og en kopp hevet over hodet i en annen. Hun hviler en fot på en [[skilpadde]], en gest tradisjonelt assosiert med [[Afrodite Urania]]. [[Antonio Canova]] skulpturerte fire forskjellige versjoner av Hebe, og det er mange senere kopier.<ref>Originalen er i [[Eremitasjen]] i St. Petersberg, med de andre i [[Alte Nationalgalerie]] i Berlin og Museet i [[Forlì]], Italia</ref> Denne hadde ingen medfølgende ørn, men omfatte den majestetiske fuglen var en utfordring som ble akseptert av flere senere billedhuggere. En forseggjort marmorgruppe med en naken Hebe og ørnen med utstrakte vinger ble påbegynt i 1852 av den aldrende [[François Rude]], men uferdig ved hans død i 1855. Den ble fullført av hans enke og en annen er den nå i Musée des Beaux-Arts de Dijon og var veldig populær i bronseversjoner, med en i Chicago.<ref> [http://www.artic.edu/aic/collections/artwork/48844 Hebe and the Eagle of Jupiter], Art Institute of Chicago</ref> [[Albert-Ernest Carrier-Belleuse]] produserte nok en spektakulær gruppe, med ørnen plassert over en sovende Hebe (1869, nå i [[Musée d'Orsay]] i Paris). Jean Coulon (1853–1923) produserte en annen gruppe rundt 1886, med versjoner i [[Musée des Beaux-Arts de Nice]] og Stanford Museum (Cantor Arts Center) i California.

Spesielt i Amerika fortsatte figurer av Hebe å være populære på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som dekorasjon i hager som fontener, og statuer var allment tilgjengelige i støpt stein. [[Tarentum (Pennsylvania)|Tarentum]] i Pennsylvania, USA har to slike støpte steinstatuer av Hebe.<ref>De er lokalisert ved {{coord|40.59977|-79.752621|region:US-PA}} and {{coord|40.601603|-79.757264|region:US-PA}}).</ref> Formen til disse statuene ble donert til bydelen av Tarentum Book Club 6. juni 1912. I [[Vicksburg]] i Mississippi, ble Bloom-fontenen installert i 1927 nær den kommunale rosehagen, takket være et testament på $6500 i testamentet til Louis Bloom, har en Hebe av støpt sink. Ved [[Bowling Green (Kentucky)|Bowling Green]] i Kentucky, følger Hebe-fontenen på Fountain Square modellen til Antonio Canova, i patinert støpejern, kjøpt i 1881 fra J.L. Mott Iron Works i New York, til en pris av $1500.<ref> [https://web.archive.org/web/20100416055406/http://www.bgky.org/bgpr/ftsqpark.php «The City of Bowling Green, Ky: Fountain Square»]. Arkivert fra [http://www.bgky.org/bgpr/ftsqpark.php originalen] 16. april 2010</ref> Lignende Hebe-fontener, sannsynligvis også fra Mott, er lokalisert i Court Square i [[Memphis]] i Tennessee og i [[Montgomery]] i Alabama, og en med bronsepatinering var tidligere Starkweather-fontenen i [[Ypsilanti]] i Michigan, installert i 1889.<ref> Ypsilanti Historical Society: [http://www.ypsilantihistoricalsociety.org/publications/starkweatherfountain.html «Lost Ypsilanti: The Starkweather Fountain»]; den enkelte figuren av Hebe kostet 750 dollar. Andre Hebe-fontener i støpt sink av Mott og andre produsenter er dokumentert av Grissom, Carol A. (2009): ''Zinc sculpture in America, 1850–1950'', s. 301-.</ref>

Det er en bronsestatue av Hebe gjort av Robert Thomas (1966) som er lokalisert i sentrum av [[Birmingham]] i England.<ref>Lokalisert ved {{coord|52.484438|-1.892175|region:GB-BIR}}).</ref>