Redigerer Havbunnsmineraler (avsnitt)

== Dannelse av marine mineraler ==
Mineraler i havet dannes hovedsakelig ved midthavsrygger der lava størkner, eller i områder med hydrotermiske skorsteiner som kan befinne seg enten på eller i nærheten av midhavsrygger, eller ved subduksjonssoner. Her trenger vann ned i sprekker i havskorpen til ca. 2-3&nbsp;km dybde og kan bli opptil 700&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=https://oceanservice.noaa.gov/facts/vents.html|tittel=What is a hydrothermal vent?|besøksdato=2023-12-06|fornavn=National Oceanic and Atmospheric Administration|etternavn=US Department of Commerce|språk=EN-US|verk=oceanservice.noaa.gov}}</ref> Det høye trykket på 350-700&nbsp;atm gjør at det ikke begynner å koke til tross for den høye temperaturen. Den termiske energien gjør at molekylene i det varme vannet beveger seg mye raskere som fører til flere kollisjoner mellom vannmolekylene og ionene i mineraler. Det gjør at vannet kan løse opp og holde på flere oppløste ioner. Det varme vannet stiger så opp igjen og når det avkjøles i kontakt med det kaldere vann, felles ionene ut fra de oppløste mineralene og danner hydrotermale skorsteiner.

=== Hydrotermale skorsteiner ===
{{Utdypende artikkel|Hydrotermisk skorstein}}
Skorsteinene er en type undervannsgeisir med utstrømming av mineralrikt sjøvann og gass. Det finnes ulike typer hydrotermale skorsteiner, blant annet sorte og hvite. Svarte skorsteiner er hovedsakelig oppløste metallioner som gir en svart farge på vannet, og hvite skorsteiner med oppløst barium, kalsium og silikonioner som gir en hvit farge. På et tidspunkt fylles hulrommet i skorsteinen og den blir tett, og «dør». Skorsteinene som dør velter, og danner «grushauger». I disse grushaugene finner vi de største og mest konsentrerte forekomstene av sulfider på havbunnen. Det er slike forekomster som kan være interessante å hente opp.