Redigerer Hardingfele (avsnitt)

===Utbredelse===
{{se også|Hardingfeleområdet}}
De områdene hvor hardingfeler er vanlig er [[Telemark]], [[Numedal]], [[Hallingdal]], [[Valdres]], [[Setesdal]], [[Hardanger]], [[Nordhordland]] og videre langs [[Vestlandet]] til og med [[Sunnmøre]].<ref name="SNL"/>

I andre halvdel av 1700-tallet hadde hardingfela blitt vanlig på Vestlandet i området fra og med Hardanger til og med [[Sogn (distrikt)|Sogn]]; rundt 1800 hardingfeler utbredt i [[Ryfylke]], [[Hallingdal]], [[Valdres]] og deler av [[Setesdal]]. Rundt 1750 var hardingfeler kjent i et større område blant annet ved at feler laget av Isak Botnen og sønnen Trond ble fraktet over fjellet og solgt i Valdres og på Kongsberg.<ref name="Thedens" /> 

Rundt 1800 hadde hardingfela for en stor del forsvunnet fra Setesdal og vanlig fiolin dominerte. Da hardingfele kom på moten igjen rundt 1860 var det mange setesdøler som bygget om fiolinene sine med kortere hals, flatere stol og understrenger; denne varianten ble kalt setesdalsfele. Tidlig på 1900-tallet ble hardingfele tatt i bruk i [[Nordfjord]] (og til dels på [[Sunnmøre]] og etterhvert i noen bygder på [[Nordmøre]] og i Sør-Trøndelag); i Agder og Rogaland ble etterhvert hardingfele brukt av enkelte i kystbygdene, og på Østlandet har den vært noe brukt i Vestfold og på [[Hadeland]]. På slutten av 1900-tallet var det en nokså tydelig geografisk deling der vanlig fele dominerte i Hedemark, Østfold, mesteparten av Oppland, Nordmøre, Trøndelag og Nord-Norge. Hardingfela som et nasjonalt symbol på slutten av 1800-tallet bidro trolig til spredning til nye områder. Kjerneområdet regnes som Hordaland, [[Sogn (distrikt)|Sogn]], Sunnfjord, Telemark (unntatt kysten), Numedal, Hallingdal og Valdres. Konserter med hardingfele dyrket frem flere virtuoser som reiste rundt og imponerte lokale spellemenn. Ulike stiler i slåttemusikken følger for en stor del grensene mellom hardingele og vanlig fele.<ref name="trollstilt" /><ref name="Kaasa" />

Norske utvandrere til Nord-Amerika (etter 1825) kom for en stor del fra de indre bygdene i Sør-Norge og tok med seg en del tradisjoner derifra. Det er flere kjente spellemenn på hardingfele blant de norskættede. Senere på 1800-tallet fortrengte «[[gammeldans]]», vanlig fele og trekkspill til dels hardingfela. I noen «bygdelag» basert på opphavssted i Norge, for eksempel Valdres Samband, ble hardingfele og tradisjonell dans bevart. Rundt 1900 var det flere hundre tusen norskættede i USA og hardingfeleviruoser reiste fra Norge på turne i Midtvesten der det var mange med røtter i Norge. [[Lars Fykerud]] var blant de mest populære. Ola Mosafin og Knut Dale hadde konsertturnerer 1890-1900. I 1914 ble The Hardanger Fiolinist Forbundet of Amerika stiftet og i 1915 arrangerte Telelaget kappleik i Minnesota. Felemakerne, brødrene Gunnar og Knut Helland utvandret til USA i 1905 og etablerte felemakerverksted, med produksjon og reparasjon hardingfeler og vanlige feler, i [[Chippewa Falls]], Wisconsin. Rundt første verdenskrigen var minst 362 norskættede spellemenn i Midtvesten. Hardingfela ble kritisert fra kristent hold i USA.<ref name="Kaasa" />{{rp|115}}