Redigerer Harald Godwinson (avsnitt)

=== Harald i Normandie ===
Harald Godwinson sto etter krigene i Wales på høyden av sin makt og omdømme, særlig var han populær i de områdene som Gruffydd hadde truet. Harald var uten rivaler ved hoffet, og uten sidestykke den fremste i landet etter kongen. Han må ha innsett at den angelsaksiske kronen var innenfor hans rekkevidde når Edvard døde. Hans eneste reelle motstandere til tronen var hertugen av Normandie og den norske kongen.

I 1064 dukket Harald opp i Normandie av uklare og av historikerne meget omdiskuterte årsaker.<ref name="Tombs_40">Tombs, Robert (2015): ''The English and Their History'', Penguin, s. 40</ref> Hvorfor han foretok denne reisen er uklart, men plausibel forklaring er at han søkte å få frisatt sin nevø Håkon Sveinson, den eneste sønnen etter Svein Godwinson, som ble holdt som gissel av Vilhelm av Normandie.<ref name="Tombs_40"/> Det er støttet av [[Eadmer]]s ''Historia novorum in Anglia'', Han hadde blitt gitt som gissel av Godwin i 1051 sammen med Haralds yngre bror Wulfnoth, men de havnet til sist i Normandie, muligens kidnappet eller forledet av erkebiskop [[Robert av Jumieges]], da han flyktet fra England ved Godwins triumferende tilbakekomst i 1052. Harald skal ha forlist utenfor [[Ponthieu]] og ble tatt til fange av grev [[Guy I av Ponthieu]], som konfiskerte den store pengesummen med løsepenger som Harald hadde med seg. Harald ble innstengt i [[festning]]en i [[Beaurainville|Beaurain]], som gjengitt på [[Bayeux-teppet]]: ''HIC APPREHENDIT WIDO HAROLDUM ET DUXIT EUM AD BELREM ET IBI EUM TENUIT'' («Her Guy grep Harald og førte ham til Beaurain og holdt ham der»). Hertug William av Normandie krevde ham løslatt og grev Guy utleverte Harald Godwinson etter at det ble betalt løsepenger for ham.

[[Fil:Bayeux Tapestry scene19 detail Castle Dinan.jpg|thumb|Bayeux-teppet: hertug Conan II overgir nøklene til festningen Dinan på en lanse.]]
[[Fil:BayeuxTapestryScene23.jpg|thumb|right| Bayeux-teppet: Harald sverger sin ed til Vilhelm.]]
Harald var deretter «gjest» ved det normanniske hoffet, og han måtte være på en militær ekspedisjon mot [[Conan II av Bretagne|Conan]], hertug av [[Bretagne]], skal ha hjulpet til med å redde to av Vilhelms soldater fra [[kvikksand]], og var til stede da Conan overga sin festning ved Dinan. Ved dette tidspunkt hevder Bayeux-teppet at Harald ble slått til [[ridder]] av Vilhelm, et utsagn som uten tvil var ment å forstå at Harald anerkjente at Vilhelm var hans herre. Den neste scenen på teppet har skriften at «Vilhelm kom til Bayeux hvor Harald ga ed til hertug Vilhelm.»<ref name="Stenton_576">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 576</ref><ref>Howarth, David (1983): ''1066'', s. 69–70</ref> Deretter viser teppet at Harald seilte tilbake til England og fortalte sin historie til kong Edvard. Håkon og Wulfnoth ble med til England, men unge Håkon forsvinner deretter ut i historiens mørke.<ref name= "Swein"/>

[[Bayeux-teppet]] er hovedvitnet til denne fortellingen hvor Harald tilsynelatende underkastet seg Vilhelm og anerkjente ham som Englands neste konge. Historikerne er delte i hvilken grad normannisk [[propaganda]] skal betraktes som sannhetsbevis. Teppet er i sitt vesen overfladisk, gir ingen forklaring på hvorfor Harald reiste, årsaken for hans reise, og detaljer om hans opphold i Normandie. Normanniske skribenter har forsikret at Harald ga ved ed sitt løfte om hjelpe Vilhelm til Englands trone, men selv de eldste av disse skiller seg fra hverandre i omstendighetene til når Harald eventuelt skal ha anerkjent Vilhelm som sin personlig herre, utbrodert i umulige detaljer og ingen av dem er enige om en dato.<ref name="Stenton_577">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 577</ref> Normannisk propaganda både før og etter 1066 hevdet at Harald hadde brutt sin ed, og således var selv skyldig i sin skjebne.<ref>Bramley, Peter (2012): ''A Companion & Guide to Norman Conquest'', The History Press, s. 55</ref>

Historikeren [[Frank Stenton]] mener det er mulig at Harald ga fra seg en troskapsed og at han i 1054 fortsatt ikke var sikker på at han selv var Englands neste konge, og at Vilhelm kunne være en framtidig alliert for å møte trusselen fra Norge, men den enkleste forklaringen er at han tok den letteste løsningen der og da i en vanskelig situasjon, og kunne hevde senere at eden rimeligvis var gitt under urettmessig press.<ref name="Stenton_578">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 578</ref> Kronikøren [[Orderic Vitalis]] (død 1142) skrev om Harald at han var «meget høy og kjekk, bemerkelsesverdig for sin fysiske styrke, sitt mot og veltalenhet, hans jevnlige spøker og tapre handlinger. Men hva var disse gaver for ham uten ære, som er roten til alt godt?»<ref>DeVries, Kelly (2003): [https://books.google.no/books?id=mht5WsJlavEC&pg=PA165&dq=Orderic+Vitalis+%2B+Harold+Godwinson&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Orderic%20Vitalis%20%2B%20Harold%20Godwinson&f=false ''The Norwegian Invasion of England in 1066''], Boydell & Brewer Ltd, s. 165</ref>