Redigerer Hansaforbundet (avsnitt)

== Organisasjon ==
=== Medlemskap ===
Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene (el. ''[[hansastad]]ene'') ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på [[tysk]] og [[dansk]] fra [[1500-tallet]] ofte omtalt som «[[pebersvend]]» og «Pfeffersack» etter handelen med [[pepper]] og andre [[krydder]].

Medlemmene i Hansaforbundet var både handelsmennene og de byene (bortsett fra [[Dinant]]) hvor disse handelsmennene hadde borgerskap. Ikke alle byer med tyske handelsmiljøer var med, for eksempel ble byene, med tilhørende handelmenn, [[Emden]], [[Klaipėda|Memel]], [[Vyborg]] og [[Narva]] aldri medlem av Hansaforbundet. På den annen side kunne også enkeltpersoner som kom fra andre deler bli medlem, gitt at de var født av tyske foreldre, underlagt tysk lovgivning og handelsutdannet. Forbundet arbeidet for å utvide og trygge medlemmenes felles interesser, selv om disse kunne være ganske ulike, både med hensyn til størrelse av handelsvirksomheten, og politisk med hensyn til uavhengighet fra den styrende [[adel]]en.<ref name="hammel-kiesow">{{Cite book|last=Hammel-Kiesow |first=Rolf |title=Die Hanse |publisher=Beck |year=2008 |isbn=3-406-58352-0 |language=tysk}}</ref>{{Rp|10–11}}

=== Beslutninger ===
Beslutninger og aktive handlinger på vegne av forbundet ble fattet [[Konsensus|konsensusbasert]]. Når det dukket opp aktuelle saker ble medlemmene invitert til et sentralt møte, kalt ''Tagfahrt'' (egentlig «møtetur», og noen ganger etter 1358 kalt ''Hansetag''. De lokale medlemssammenslutningene valgte da representanter, kalt ''Ratssendeboten'' «råd-sendebud» til det aktuelle møtet. Ikke alle sendte representanter, og de som reiste fikk ofte fullmakt til å representere flere. Det å bygge både lokal konsensus, og konsensus på ''Tagfahrt''-nivået var i tråd med tradisjonen i [[Niedersachsen]] kalt ''Einung'', hvor konsensus ble forstått som fraværet av protester. I hansaforbundet ble det forslaget som etter en diskusjon fikk tilstrekkelig oppslutning lest opp høyt for de tilstedeværende og vedtatt som bindende ''Rezess'' ([[resess]]) dersom ingen av de tilstedeværende protesterte, og de som ikke hadde lyktes å få tilstrekkelig støtte til sine forslag var forpliktet til å forholde seg i ro under denne prosedyren. Dersom en ikke lyktes å etablere konsensus på denne måten til en sak, ble konsensus oppnådd ved at noen medlemmer av forbundet ble pekt ut med fullmakt til å finne en felles løsning.<ref name="hammel-kiesow" />{{Rp|70–72}}

=== De enkelte kontorene ===
De ulike hanseatiske kontorene hadde sine egne kasserere, rett og segl. Som [[laug]], ble kontorene ledet av ''Ältermänner'' (entall: ''Ältermann'' «[[oldermann]]». Londonkontoret var spesielt, da det hadde både en hanseatisk og en engelsk ''ältermann''. I 1347 endret [[Brussel]]-kontoret sine bestemmelser for å sikre en lik representasjon av forbundets medlemmer. Fram til dette, var medlemmene delt i hver sin ''Drittel'' («tredjedel»): den [[Vendere|vendiske]] og [[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]] tredjedel, den [[Westfalen|westfaliske]] og [[Preussen|prøyssiske]] tredjedel og den [[gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]] tredjedel. handelmenn fra hver tredjedel valgte to ''ältermänner'' og seks medlemmer til «åttemannsrådet» (''Achtzehnmännerrat'') til å administrere et kontor for en bestemt periode. I 1356 ble denne ordningen bekreftet under et hanseatisk møte for å forberede den første ''Tagfahrt''. Denne inndelingen i tredjedeler ble tatt opp og innført i hele forbundet.<ref name="hammel-kiesow" />{{Rp|62–63;}}<ref name="pfeiffer">{{Cite book|last=Pfeiffer |first=Hermannus |title=Seemacht Deutschland. Die Hanse, Kaiser Wilhelm II. und der neue Maritime Komplex |publisher=Ch. Links Verlag |year=2009 |page=55 |isbn=3-86153-513-0 |language=tysk}}</ref><ref name="mills">{{Cite web |first=Jennifer |last=Mills |title=The Hanseatic League in the Eastern Baltic |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |work=Encyclopedia of Baltic History'' (group research project) ''&nbsp; |publisher=[[University of Washington]] |month=May |year=1998 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |archivedate=2011-06-29 }} {{Kilde www |url=http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-17 |arkiv-dato=2011-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110629134048/http://depts.washington.edu/baltic/papers/hansa.html |url-status=unfit }}</ref><ref name="Falke">{{Cite book|last=Falke |first=Dr Johannes |title=Die Hansa als deutsche See- und Handelsmacht |trans_title=|publisher=F Henschel |location=Berlin |year=1863 |pages=[http://books.google.co.uk/books?id=01NAAAAAcAAJ&pg=PA62 62–64] }}</ref>

{| class="wikitable"
! Drittel (1356–1554)
! Regioner
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| [[Vendere|Vendiske]]-[[Stamhertugdømmet Sachsen|saksiske]]
| [[Holstein]], [[Stamhertugdømmet Sachsen|Sachsen]], [[Mecklenburg]], [[Pommern]], [[Markgrevskapet Brandenburg|Brandenburg]]
| [[Lübeck]]
|-
| [[Westfalen|Westfaliske]]-[[Preussen|prøyssiske]]
| [[Westfalen]], [[Rhinland]], [[Preussen]]
| [[Dortmund]], senere [[Köln]]
|-
| [[Gotland]]ske, [[livland]]ske og [[Sverige|svenske]]
| [[Gotland]], [[Livland]], [[Sverige]]
| [[Visby]], senere [[Riga]]
|}
''Tagfahrt'' eller ''Hansatag'' var den eneste sentrale institusjonen i Hansaforbundet. Imidlertid ga inndelingen i tredjedeler de respektive medlemmene anledning til å møtes i egne møter, kalt ''Dritteltage'' til å utarbeide felles standpunkter til et kommende ''Tagfahrt''. Medlemmene møttes også på et mer lokalt nivå, og selv om slike lokale møter ikke var formalisert innen Hansaforbundet, ble de stadig viktigere i forberedelse og gjennomføring av beslutningene fra ''Tagfahrt''.<ref name="distler">{{Cite book|last=Distler |first=Eva-Marie |title=Städtebünde im deutschen Spätmittelalter. Eine rechtshistorische Untersuchung zu Begriff, Verfassung und Funktion |publisher=Vittorio Klostermann |year=2006 |pages=55–57 |isbn=3-465-04001-5 |language=tysk}}</ref>

Fra 1554 gikk man i stedet over til den firedeling for å redusere de interne ulikhetene annen hver enhet, og slik fremme samarbeidet og kontakten innen hver del og gjøre beslutningsgangen mer effektiv.<ref name="fritze">{{Cite book|last=Fritze |first=Konrad et al. |year=1985 |title=Die Geschichte der Hanse |page=217 |language=tysk}}</ref> Siden antallet ble økt til fire, ble hver enhet kalt en ''Quartiere'' (kvart):<ref name="pfeiffer" />

{| class="wikitable"
! Quartiere (fra 1554)
! ''Vorort'' (hovedby)
|-
| Vendiske og pommerske<ref name="natkiel">{{Cite book|first=Richard |last=Natkiel |title=Atlas of Maritime History |year=1989 |publisher=Smithmark Publishing |page=[http://books.google.com/books?ei=WU-yTcbvMsbY0QHK7-nADA&id=4fDtAAAAMAAJ&q=chief+cities 33] |isbn=0-8317-0485-3 }}</ref>
| Lübeck<ref name="natkiel" />
|-
| Sachsen, [[Thüringen]] og Brandenburg<ref name="natkiel" />
| [[Braunschweig]],<ref name="natkiel" /> [[Magdeburg]]
|-
| Preussen, Livland og Sverige<ref name="natkiel" />—eller Østersjøen<ref name="keating">Michael Keating,''Regions and regionalism in Europe'', 2004, Edward Elgar Publishing, pages [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA47 47] og [http://books.google.com/books?id=6meikazgxksC&pg=PA120 120]</ref>{{Rp|120}}
| [[Danzig]]<ref name="natkiel" />
|-
| Rhinen, Westfalwn og Nederlandene<ref name="natkiel" />
| Köln<ref name="natkiel" />
|}

Denne inndelingen ble imidlertid ikke innført ved de mindre representasjonskontorene (''kontore''), som ved sine behov, som valg av ''ältermänner'', grupperte medlemmene på ulike måter.

=== Hanseatere som konfliktløsere<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The late medieval and early modern Hanse as an institution of conflict management|publikasjon=Continuity and Change|url=https://www.cambridge.org/core/journals/continuity-and-change/article/abs/late-medieval-and-early-modern-hanse-as-an-institution-of-conflict-management/6730E75D996DD663F281CA13F8159568|forfattere=Justyna Wubs-Mrozewicz}}</ref> ===
Konflikter som oppstod mellom handelspartnere, byer og styremakter kunne fort føre til forsinkelser i handelen og vareleveringen. Dette betydde tapte penger for handelsmennene, derfor var det i fleres interesse at konflikter ble løst på en rask og tilfredsstillende måte.

Hanseatene løste mange konflikter gjennom megling. Konfliktene dreide seg gjerne rundt varer, logistikk og ansvarsfordeling, samt konflikter mellom byer og styresmakter  og annen politikk. De hadde naturlig nok en spesiell funksjon og rolle som konfliktløsere og meglere på kontorene, som var deres hovedkontor i de ulike byene, men hanseatene var også meglere mellom byer som var i strid seg i mellom og mellom byer og styresmakter. Målet til hanseatene var naturlig nok at handelen skulle gå så smertefritt som mulig. Konflikter og uenigheter kunne føre til forsinkelser i handel og transport, noe som betydde tapte penger. Derfor var konflikthåndtering en prioritet hos hanseatene. Det ble gjerne kalt "verhansung" når hanseatene hadde meglet og funnet løsninger på konflikter. Hanseatenes funksjon som meglere var kjærkomment og et gode for de andre [[Hansaforbundet|Hansebyene.]]