Redigerer Hans Birch Dahlerup (avsnitt)

=== Reorganisering av marinen ===
[[Fil:Angehörige der österreichischen Marine um 1840 Marine-Matrosenkorps, Marineinfanterie und Marineartillerie. Zeitgenössische Darstellung.jpg|mini|upright|Mannskap fra den østerrikske marinen, ca. 1840.]]

Dahlerup satte seg fore å utdanne et sjøoffiserskorps som var lojalt til keiseren. Ingen av de venetianske offiserene som hadde desertert, fikk komme tilbake, men de fleste gastene fikk det. Hovedflåtestasjonen ble lagt til Pola, mens flåtekommandoen og verftene ble lagt til Trieste, og det ble etablert skoler, kaserner og arsenal. Tysk ble kommandospråk.<ref name="Sondhaus 1993" /><ref name="Sondhaus 1994 1-7">{{Kilde bok|forfatter=Sondhaus, Lawrence|år=1994|tittel=The Naval Policy of Austria-Hungary, 1867–1918: Navalism, Industrial Development, and the Politics of Dualism|side=1–7|utgivelsessted=West Lafayette|forlag=Purdue University Press|språk=engelsk|isbn=978-1-55753-034-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sondhaus, Lawrence|år=1989|tittel=The Habsburg Empire and the Sea: Austrian Naval Policy, 1797–1866|side=177–178|utgivelsessted=West Lafayette|forlag=Purdue University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-911198-97-3}}</ref>

Dahlerup og hans meningsfeller ville unngå at østerrikernes ambisjoner innen Det tyske forbund førte til at marinen kom under noen slags stortysk kommandostruktur, der prøysserne var mest opptatt av Nordsjøen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sondhaus, Lawrence|år=1987|tittel=Mitteleuropa zur See? Austria and the German Navy Question 1848–52|publikasjon=Central European History|bind=20|nummer=2|side=133–134|doi=10.1017/S0008938900012577|språk=engelsk}}</ref> Dahlerup anbefalte å anskaffe nye skip og nytt sjøartilleri. Allerede i løpet av 1850 var østerrikernes sjøstridskrefter vesentlig forsterket. Selv om [[dampskip]] begynte å komme, holdt han for det meste fast ved seilskip som marinens ryggrad.<ref name="Jørgensen" />

Han rekrutterte mange tyske og skandinaviske offiserer og ingeniører for å dele ekspertise.<ref name="Sondhaus 1994 1-7" /> Blant dem var nordmannen [[Ferdinand Wedel-Jarlsberg (1823–1907)|Ferdinand Wedel-Jarlsberg]], som hadde utmerket seg som frivillig på dansk side i den første slesvigske krig. Dahlerup, som nødig ville bli beskyldt for å favorisere sine egne, unngikk å gi skandinaver kommandoen på linjeskip. De to unntakene var Wedel-Jarlsberg og svensken Eric af Klint.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Donko, Wilhelm M.|år=2019|tittel=Baron Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg, ein norwegischer Seeoffizier in österreichischen Diensten|publikasjon=Österreichischen Militärischen Zeitschrift|nummer=4|side=448–457|språk=tysk|issn=0048-1440}}</ref> Likevel ble han beskyldt av de mest tysknasjonale for å «fordanske» marinen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel= … Dahlerup, som beskyldes for at ville fordanske den østerrigske Flaade|avis=Morgenbladet|utgivelsessted=Kristiania|dato=26. april 1850|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18500426_32_116_1}}</ref> Han prøvde å få slutt på at offiserer ble forfremmet på eget forlangende, eller fordi de var av adelsslekt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Hans Birch|år=1912|tittel=Mit Livs Begivenheder: Nyskabelsen af den Østerrigske Marine 1850–1852|side=187–196|andre=Utgitt av Joost Dahlerup|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=733974006}}</ref>

Dahlerup bodde for det meste i en villa ved sjøen i Trieste. Her hadde han også sine to tenåringsbarn på lengre opphold.<ref name="Jørgensen" /> Til tross for en anstrengende stilling skal han, ifølge de som kjente ham fra København, ha blitt i merkbart bedre form i middelhavsklimaet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om Viceadmiral Dahlerup …|avis=Morgenbladet|utgivelsessted=Kristiania|dato=26. april 1851|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18510426_33_116_1}}</ref>

De mange intrigene i det østerrikske forsvaret tæret på Dahlerup. Han fornemmet at han ikke lenger hadde keiserens fulle tillit, og ryktene begynte å gå om hans avgang. I juli 1851 ble Dahlerup formelt meddelt avskjed av keiserens generaladjutant [[Karl Ludwig von Grünne]]. Han ble tilbudt en stilling som marineinspektør, men var innstilt på å dra hjem.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Hans Birch|år=1912|tittel=Mit Livs Begivenheder: Nyskabelsen af den Østerrigske Marine 1850–1852|side=221–230|andre=Utgitt av Joost Dahlerup|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=733974006}}</ref> Krigsminister [[Anton Csorich]] tildelte ham en livsvarig pensjon. Dahlerup ble forsikret om at pensjonen ikke ville stå i veien for å tre inn i dansk tjeneste igjen. «Hvor meget han heri bedrog seg selv eller meg, fikk jeg meget snart se», skrev han i sine erindringer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahlerup, Hans Birch|år=1912|tittel=Mit Livs Begivenheder: Nyskabelsen af den Østerrigske Marine 1850–1852|side=239–240|andre=Utgitt av Joost Dahlerup|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk|oclc=733974006}}</ref>