Redigerer Hannibal (avsnitt)

=== Bakgrunn ===

[[Fil:Carthage, quarter shekel, 237-209 BC, SNG BM Spain 102.jpg|thumb|En kartagisk kvart sekel, kanskje preget i Iberia; på motsatt side kanskje Hannibal med trekkene til en ung [[Melqart]]; på motsatt side hans krigselefant.<ref>''Sylloge Nummorum Graecorum, Great Britain, Volume IX, British Museum, Part 2: Spain'', London, 2002, n° 102.</ref>]]
Hannibal var en av sønnene til Hamilkar Barca, en kartagisk leder. Han ble født i dagens Tunisia. Han hadde flere søstre og to brødre, [[Mago Barca|Mago]] og [[Hasdrubal Barca|Hasdrubal]]. Svogerne hans var den [[Numidia|numidiske]] kong [[Naravas]] og den kartagiske hærføreren [[Hasdrubal (død 221 f.Kr.)|Hasdrubal]]. Naravas ble gift med Hamilkars tredje datter. Hennes navn er ukjent, men [[Gustave Flaubert]] ga henne navnet Salammbô i romanen av samme navn (1862). Hannibal var fortsatt et barn da hans søstre ble giftet bort, og hans svogere vært tilknyttet hans fars kriger i [[leiesoldatenes krig]] og av den kartagiske erobringen av Den iberiske halvøy.

Etter Kartagos nederlag i [[første punerkrig]] var Hamilkar bestemt på å bedre familien og Kartagos lykke. Med dette i tankene og med støtte fra den [[Fønikia|fønikiske]] byen Gades (dagens [[Cádiz]]) helt sør i Iberia, begynte han den møysommelige kampen for å underlegge seg de iberiske stammene. Kartago var på denne tiden i en slik stakkarslig tilstand at den manglet en marine til å frakte hæren hans. Isteden ledet Hamilkar hæren over Numidia mot [[Herkulessøylene]] og krysset der [[Gibraltarstredet]].<ref> De Beer, Gavin (1969): ''Hannibal: Challenging Rome's Supremacy'', s. 91.</ref>

I henhold til [[Polybios]] skal Hannibal langt senere ha sagt at da han gikk til sin far og tryglet om å få reise med ham, hadde Hamilkar gått med på det og krevd at han sverget at så lenge han levde, skulle han aldri bli en venn av Roma. I en annen variant av denne fortellingen var Hannibal svært ung, rundt 9 år gammel, og tryglet sin far om å få bli med i krigen på andre siden av havet. I denne fortellingen skal hans far ha tatt ham med til et offerrom, og lagt sønnen over den evige ilden i rommet og fått ham til å sverge aldri å bli en venn av Roma. Andre kilder hevder at Hannibal sa til sin far at «Jeg sverger at så snart jeg er gammel nok, vil jeg bruke stål og ild for å arrestere Romas skjebne.» <ref name="Dodge"/><ref>[http://www.reversespins.com/patton.html «Patton, the Second Coming of Hannibal»], ''Reverse Spins''</ref> I henhold til tradisjonen skal Hannibal ha gitt sin ed i den nå [[Spania|spanske]] byen [[Peñíscola]] i [[Comunitat Valenciana]].<ref> Hilowitz, Beverley (1974): ''A Horizon guide: great historic places of Europe''. American Heritage Pub. Co., ISBN 0-07-028915-8, s. 119.</ref>

Hannibals far fortsatte sin erobring av Iberia i åtte år fram til han druknet ved kryssingen av elven Júcar under et slag.<ref> Diodorus Siculus, 25.10.3–4</ref><ref> [http://www.livius.org/articles/person/hamilcar-2-barca/ «Hamilcar Barca»], ''Livius''</ref> Hannibals svoger Hasdrubal etterfulgte ham og overtok kommandoen av hæren. Hannibal som var blitt rundt 18 år gammel tjenestegjorde som offiser under ham. Hasdrubal fulgte en politikk hvor han forsøkte å konsolidere de kartagiske interessene i Iberia. Han signerte faktisk også en avtale med Roma hvor han forpliktet seg på at Kartago ikke ville ekspandere nord for elven Iberus (dagens [[Ebro]]) så lenge Roma ikke ekspanderte sør for den.<ref> De Beer, Gavin (1969): ''Hannibal: Challenging Rome's Supremacy'', s. 94.</ref> Hasdrubal forsøkte også å konsolidere kartagisk makt ved diplomatiske forhold med de iberiske stammene.<ref name="Titus_21"> Titus Livius: [http://www.brainfly.net/html/books/brn0131c.htm ''The History of Rome: Vol III''], bok 21</ref>

I 221 f.Kr. ble Hasdrubal myrdet. Det ble gjort av en slave for den innfødte høvdingen Tago, som hevn for sin herres død.<ref> Polybios, 2.13, 2.22</ref> Hannibal, som nå var blitt 26 år gammel, ble utropt til ny kommandant av hæren, noe som ble bekreftet av regjeringen i Kartago. Den romerske historikeren [[Titus Livius]] har gitt følgende beskrivelse av den unge generalen: «Han (Hannibal) hadde så vidt ankommet... før soldatene syntes de så Hamilkar i hans yngre dager, det samme oppvakte ansiktet, den samme lidenskapen i øynene...»<ref name="Titus_21"/>

[[Fil:Hannibal Barca bust from Capua photo.jpg|thumb|Marmorbyste, etter sigende av Hannibal, opprinnelig funnet i den antikke bystaten [[Capua]] i Italia.]]
Titus Livius har også fortalt at Hannibal giftet seg med en kvinne fra den iberiske byen [[Castulo]], en mektig by som var alliert med Kartago.<ref name="Titus_21"/> Den romerske poeten [[Silius Italicus]] har gitt henne navnet Imilce,<ref> Silius Italicus: ''Punica'', III, 97</ref> men Gilbert Charles-Picard har argumentert for kartagisk opprinnelse basert på en etymologi fra den semittiske rotordet ''m-l-k'' («høvding», «konge»).<ref> Picard (1967): ''Hannibal'', s. 119</ref> Silius har også foreslått eksistensen av en sønn,<ref> Silius Italicus: ''Punica'', III, 63-64</ref> men han er ikke på annet vis bevitnet av Livius, Polybios eller Appian.

Etter at Hannibal tok kommandoen, brukte han to år på å konsolidere sine besittelser og fullføre erobringen av Iberia, sør for Ebro.<ref> Dodge, Theodore Ayrault (2004): ''Hannibal: A History of the Art of War Among the Carthaginians and Romans Down to the Battle of Pydna, 168 BC'', Da Capo Press. ISBN 978-0-306-81362-7., s. 143</ref> I sitt første felttog angrep og stormet Hannibal Alithia, festningsbyen til olkadene, en av de iberiske stammene, noe som fikk dem til å overgi seg. Det førte Kartagos makt nærmere elven Tagus (dagens [[Tajo]]). Hans neste felttog, i 220 f.Kr., var mot vakkeierne, (''Vaccaei''), en [[Keltiberere|keltiberisk]] stamme i elvdalen [[Douro]] i det nordlige Iberia, og deres befestninger i Helmantice (dagens [[Salamanca]]) og Arbucala. På vei tilbake med stort krigsbytte ble han angrepet av et forbund av flere iberiske stammer, ledet av karpetanere (fra [[Carpetania]]), og Hannibal vant sin første større seier på slagmarken og viste sin taktiske dyktighet i slaget ved elven Tagus.<ref> Hoyos, D. (2003): ''Hannibal's Dynasty: Power and Politics in the Western Mediterranean, 247–183 BC'', s. 89–91</ref> Imidlertid begynte ryktet om ham å komme Roma for øre, og de begynte å frykte Hannibals voksende makt på Den iberiske halvøy. Romerne gikk inn i en allianse med [[Saguntum]] i sentrale og vestlige Iberia, som lå en betydelig avstand fra elven Ebro, og hevdet at de var byens beskyttere. Saguntum var en stor og kommersiell framgangsrik by, hvor ibererne og lokale kolonister vendte seg mot Roma. Hannibal oppfattet det derimot som et brudd på den avtalen som Hasdrubal hadde inngått. Antagelig hadde Hannibal uansett planlagt å gå i krig mot romerne, og fikk med det påståtte avtalebruddet den unnskyldningen han trengte. Han dro nordover med hæren, beleiret byen i hele åtte måneder i 219 f.Kr. før den overga seg.<ref> De Beer, Gavin (1969): ''Hannibal: Challenging Rome's Supremacy'', s. 112-113.</ref> Beleiringen og erobringen av Saguntum utløste den [[andre punerkrig]]. Titus Livius hevdet at han drepte alle mennene i byen, men det kan like gjerne være romersk [[propaganda]], som selv ikke kom byen til hjelp under dens lange beleiring. Med Saguntum hadde Hannibal en base for ytterlige operasjoner og fra hvor han kunne gi provisjoner til troppene og skaffe ekstra mannskap.<ref name="Titus_21"/>

Etter erobringen av Saguntum forsøkte Hannibal å skaffe seg støtte fra senatet i Kartago. Han sendte krigsbyttet fra byen til Kartago, et slu trekk som skaffet ham velvilje hos store deler av senatet, unntatt hos Hanno II, hans fars gamle motstander, som i henhold til Titus Livius var den eneste som talte imot ham,<ref name="Titus_21"/> og hans fraksjon ga aldri Hannibal helt og holdent støtte til hans aggressive krigføring, selv senere da han kunne ha fått en fullstendig seier over romerne da han sto noen km utenfor Roma. [[Det romerske senatet]] reagerte på bruddet av avtalen med å sende en delegasjon til Kartago for å få avklart om Hannibal hadde ødelagt Saguntum i overensstemmelse på Kartagos ordre. Kartagos senat svarte med juridiske argumenter som påpekte mangelen på ratifikasjon av begge regjeringer for avtalen som tilsynelatende var blitt brutt.<ref> De Beer, Gavin (1969): ''Hannibal: Challenging Rome's Supremacy'', s. 113.</ref> Lederen av den romerske delegasjonen, [[Fabius Maximus|Quintus Fabius Maximus Verrucosus]], krevde at Kartago valgte mellom krig eller fred. Hans publikum svarte Roma kunne velge; Fabius Maximus valgte krig.<ref name="Titus_21"/> Hannibal fikk begrenset støtte fra Kartago, noe som gjorde at han forflyttet seg lengre sør til havnebyen som nå heter [[Cartagena (Spania)|Cartagena]], men som opprinnelig het Mastia, men som Hasdrubal i 228 f.Kr. gjenopprettet under navnet Qart Hadasht («Nybyen»), og som Scipio Africanus i 209 f.Kr. ga navnet Carthago Nova («Nye Kartago»). Byen hadde en av de beste havnene i Iberia. Her samlet Hannibal sine tropper og informerte dem om sine ambisiøse hensikter. Han tok en religiøs [[pilegrim]]sreise til guden [[Melqart]], som grekerne oppfattet som [[Herakles]], i Gades før han begynte planleggingen for å angripe romerne på deres egen jord.<ref> Elsner, Jas'; Rutherford, Ian (2006): [https://books.google.no/books?id=UXyxLOkI7gEC&pg=PA325&lpg=PA325&dq=Hannibal+%2B+a+religious+pilgrimage&source=bl&ots=UObGydVtu0&sig=xDcfvj3badiYSWTv5monUA3XojI&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjnupv4nujeAhXCGCwKHb2hBksQ6AEwCnoECAcQAQ#v=onepage&q=Hannibal%20%2B%20a%20religious%20pilgrimage&f=false ''Pilgrimage in Graeco-Roman and Early Christian Antiquity: Seeing the Gods''], OUP Oxford, s. 325</ref><ref> Elsner, Jas'; Rutherford, Ian (2006): [https://books.google.no/books?id=UXyxLOkI7gEC&pg=PA325&lpg=PA325&dq=Hannibal+%2B+a+religious+pilgrimage&source=bl&ots=UObGydVtu0&sig=xDcfvj3badiYSWTv5monUA3XojI&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjnupv4nujeAhXCGCwKHb2hBksQ6AEwCnoECAcQAQ#v=onepage&q=Hannibal%20%2B%20a%20religious%20pilgrimage&f=false ''Pilgrimage in Graeco-Roman and Early Christian Antiquity: Seeing the Gods''], OUP Oxford, s. 325</ref><ref>MacDonald, Eve (2015): [https://books.google.no/books?id=4dRtBgAAQBAJ&pg=PA87&lpg=PA87&dq=Hannibal+%2B+a+religious+pilgrimage&source=bl&ots=01oWnRqeI6&sig=ndjQyPPa1vPJkWNpLdXOW7zfoRk&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjnupv4nujeAhXCGCwKHb2hBksQ6AEwDXoECAMQAQ#v=onepage&q=Hannibal%20%2B%20a%20religious%20pilgrimage&f=false ''Hannibal: A Hellenistic Life''], Yale University Press, s. 87</ref>