Redigerer Hamlet (avsnitt)

===Filosofisk===
[[Fil:Michel-eyquem-de-montaigne 1.jpg|thumb|upright|De filosofiske tanker i ''Hamlet'' ligner tankene til den franske forfatteren [[Michel de Montaigne]], som levde på Shakespeares tid. <small>([[Thomas de Leu]] (1560–1612)</small>]]
Hamlet blir ofte oppfattet som en filosofisk rollefigur, ved at han fremviser tanker som i nyere tid blir beskrevet som [[Relativisme|relativistiske]], [[Eksistensialisme|eksistensialistiske]] og [[Skeptisisme|skeptiske]]. Han utviser for eksempel en relativistisk tanke når han sier til Rosenkrantz: «''there is nothing either good or bad but thinking makes it so''».<ref>''Hamlet F1'' 2.2.247–248.</ref> Tanken om at intet er ekte, men derimot ligger i individers sinn, stammer fra de greske [[Sofisme|sofistene]], som hevdet at siden ingenting kan tolkes uten bruk av sansene &ndash; og siden alle individer sanser og tolker ting forskjellig &ndash; finnes det ingen absolutt sannhet, bare relativ sannhet.<ref>MacCary (1998, 47–48).</ref> Det klareste eksemplet på eksistensialisme finnes i talen «[[å være, eller ikke være]]»<ref>''Hamlet'' 3.1.55–87 spesielt linje 55.</ref>, hvor Hamlet bruker «å være» for å henspiller til både liv og handling, og «ikke være» til død og fravær av handling. Hamlets overveielse av selvmord i denne scenen, er derimot mindre filosofisk enn religiøs, siden han regner med å leve videre etter døden.<ref>MacCary (1998, 28–49).</ref>

Litteraturvitere enes om at ''Hamlet'' gjenspeiler den samtidige [[Filosofisk skeptisisme|skeptisismen]] som rådet under [[renessansehumanisme]]n.<ref name= m49>MacCary (1998, 49).</ref> Før Shakespeares tid argumenterte humanister for at mennesket var Guds fremste skapning, skapt i Guds bilde og i stand til å velge sin egen natur, men dette synet ble utfordret, særlig i [[Michel de Montaigne]]s bok ''[[Essays (Montaigne)|Essais]]'' fra 1590. Hamlets ord «''For et stykke arbeid mennesket er''» gjenspeiler mange av Montaignes tanker, men de lærde strides om hvorvidt Shakespeare tok dette direkte fra Montaigne, eller om de begge fanget opp identiske tankestrømninger i tiden.<ref>Knowles (1999, 1049 and 1052–1053) sitert av Thompson og Taylor (2006a, 73–74); MacCary (1998, 49).</ref>