Redigerer Haakon VII (avsnitt)

== Tidlig regjeringstid ==
[[File:Royal Monogram of King Haakon VII of Norway.svg|thumb|upright|Kong Haakon VIIs monogram]]
Som konge forsøkte Haakon å redefinere kongefamiliens rolle og finne en balanse mellom norsk skikk og monarkiets behov for representasjon. Han aksepterte sin rolle som en [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]] og var lojal mot politiske beslutninger, noe som bidro betydelig til å konsolidere det unge monarkiet i samfunnet. Kongeparet ble kjent med landet i sine første regjeringsår gjennom omfattende reiser og var svært nære folket og avslappet i sin omgang, noe som ga dem stor sympati fra brede lag av befolkningen.

Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] erklærte regjeringen Norge [[Nøytralitet|nøytralt]]. Kongen støttet nøytralitetspolitikken ved å delta i [[Trekongemøtet 1914|trekongemøtet]] 18. desember 1914 i [[Malmö]] i [[Sverige]]. I en felles erklæring bekreftet de tre skandinaviske monarkene [[Gustav V av Sverige]], Christian X av Danmark og Haakon VII de tre staters strenge nøytralitet under krigen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Sara Griberg|tittel=Trekongemødet i Malmø|url=http://altomhistorie.dk/artikler/trekongemoedet-i-malmoe|utgiver=altomhistorie.dk|dato=2014-11-12|besøksdato=2017-04-02}}</ref> Møtet i 1914 ble fulgt av et nytt trekongemøte i Kristiania i november 1917.

Da Norge i 1928 utnevnte landets første [[Christopher Hornsruds regjering|arbeiderpartiregjering]] var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten [[Carl von Ossietzky]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien, sannsynligvis på grunn av et råd fra [[Utenriksdepartmentet]].<ref>{{Kilde avid|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Omstridte-priser-5349194.html|tittel=Omstridte priser|forfatter= Elisabeth Rodum|avis=[[Aftenposten]]|dato=2010-10-15|besøksdato=2012-11-22}}</ref>

Under [[Grønlandssaken]] hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over [[Grønland]]. Norge tapte 5. april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i [[Haag]]. Dagen etter siterte ''[[Aftenposten]]'' over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.»<ref>Egil Ulateig: ''Justismord'' (s. 85), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4</ref>

21. mars 1929 giftet kronprins Olav seg med sin [[Søskenbarn|kusine]], prinsesse [[Märtha av Norge|Märtha av Sverige]], som var datter av prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland]] og prinsesse [[Ingeborg av Danmark]], som var kong Haakons søster. Hans tre barnebarn [[Ragnhild, fru Lorentzen|prinsesse Ragnhild]], [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]] og [[Harald V|prins Harald]] ble født i henholdsvis 1930, 1932 og 1937.

Haakon ble enkemann da dronning Maud døde 20. november 1938 av hjertesvikt i London noen dager før hennes 69-årsdag og tre dager etter en mageoperasjon.