Redigerer Høyre og venstre (avsnitt)

==Høyre og venstre i politikken==
Begrepene høyre og venstre brukes også i [[politikk]]en, dog med noe skiftende betydning. Høyre, eller høyresiden, betegner vanligvis et parti, en politisk gruppering eller en politiker med et [[konservativisme|konservativt]], eller [[Kapitalisme|kapitalistisk]] idégrunnlag, bygget på [[Edmund Burke|Edmund Burkes]] teorier, imens venstre og venstresiden betegner en [[radikalisme|radikal]], [[sosialisme|sosialistisk]] eller [[kommunisme|kommunistisk]] retning, som regel bygget på  [[Karl Marx]] idégrunnlag. Opprinnelig betegnet venstresiden et [[Liberalisme |liberalt]] standpunkt, men med tiden har Marx' teorier tatt over begrepet, da de er mer radikale enn [[John Locke|John Lockes]] klassisk liberalistiske.

[[Nynazisme]] har tradisjonelt blitt betegnet som [[høyreekstremisme]], til forskjell fra kommunistiske retninger, som gjerne kalles [[venstreekstremisme|venstreekstremistiske]]. Enkelte mener imidlertid at autoritære [[ideologi]]er har så mange fellestrekk at motpolene høyre og venstre i denne sammenhengen ikke passer. Konservative sympatisører er særlig kritiske til bruken av begrepet høyreekstremisme om en ideologi som ikke oppleves som liberal. 

Benevnelsene høyre og venstre stammer fra partigrupperingenes plassering i den franske nasjonalforsamlinga etter [[den franske revolusjonen]] i [[1789]]. Der satt de [[konge]]tro til høyre for presidentstolen, og ble kalt «til høyre» (''la droite''), mens de radikale satt til venstre (''la gauche''). Denne plasseringen fortsatte senere i det franske kammeret. 

I [[Norge]] har ordene gitt navn til de politiske partiene [[Høyre]] og [[Venstre]] som begge ble stiftet i [[1884]]. Det konservative partiet ''Højre'' i [[Danmark]] skiftet navn til [[Det Konservative Folkeparti]] i [[1915]], mens ''Högern'' i [[Sverige]] tok navnet [[Moderata Samlingspartiet]] i [[1969]].

Høyresiden og venstresiden knyttes gjerne til henholdsvis blå og rød farge i europeisk politikk.