Redigerer Håkon I den gode Adalsteinsfostre (avsnitt)

== Reformatoren  ==
Håkon knyttes i noen få sagaer til et forsiktig forsøk på å innføre kristendommen, og til reformene [[leidang]] og [[lagting]].

=== Håkon som kirkebygger ===
Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller likevel ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> <ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref>

Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på [[Mære]] da han bød dem kristendommen.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning  omtales. <ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.</ref> Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Håkon den godes saga, kapittel 13, side 84 -  https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=123&searchText=kirker</ref> 

Håkon kan da ha fått bygd noen kirker, men det er usikkert. Teksten om Mære er trolig oppdiktet. Håkon hadde heller ikke herredømme i Trøndelag.

[[Fridtjov Birkeli]] har gjettet på om Håkon kan ha hatt med seg Sigfrid til Norge. Sigfrid er referert til i en engelsk kilde som biskop i Norge i kong [[Edgar av England|Edgards]] kongeperiode (958-975).<ref>Fridtjov Birkeli: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, Verbum forlag, 1995, side 71ff - https://www.nb.no/items/49bff4c444732b300aec7eafb9ac60c6?page=73&searchText=edgars</ref> Men han kan også ha vært i Norge etter Håkons død.

=== Håkon som opphavsmann til leidang ===
Håkon kan ha innført et forsvar basert på en slags [[verneplikt]] - [[Leidang|leidangen]]. Noen mener at dette i så fall kan gjenspeile en del av den militære opplæring han fikk hos kong Adalstan.<ref>Martin Teigen Hanssen: Bøndenes våpenplikt-Lov og praksis. MS thesis. The University of Bergen, 2017 - https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/16609/Martin-Teigen-Hanssen---HIS350.pdf?sequence=1 med henvisning til Ersland, G.A. og Holm, T.H.: Norsk Forsvarshistorie – Krigsmakt og kongemakt, Bergen, 2000, side 48.</ref>

Sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Ågrip,  Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon innførte leidangsordningen.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> <ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20 </ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>  Forestillingen om at Håkon laget en leidangsordning kommer ikke før med de yngre sagaene på 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Fagrskinna utdyper dette med at Håkon stilte krav om utbud mot utenlandske skip - antall skip fra hvert fylke, størrelsen på skipene, hvem som skulle stille, hvilke våpen de skulle ha og bruk av [[Varde|varder]].<ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 53f- https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=53&searchText=luva</ref>

Om Håkon faktisk fikk gjennomført leidang, og i hvilket omfang er uvisst.

=== Håkon som opphavsmann til Gulating===
Håkon kan ha bygd ut en tingordning for vestlandsriket sitt ([[Gulating]]slagen). Det har også vært gjettet på at han i så fall bygde på eksisterende lokale tingordninger.

De fleste sagaene fra 1100-tallet (Theodoricus, Noregs konungatal og Historia Norvegiæ) forteller ikke noe om at Håkon opprettet lagting.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) er unntaket, og forteller at Håkon satte Gulatingsloven etter råd fra [[Torleiv Spake]], men uten å gi detaljer.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 53- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref>  

Om Håkon faktisk fikk dette gjennomført og i hvilket omfang er uvisst. [[Knut Robberstad]] mener at Håkon den gode ikke kan ha laget loven som var mønsteret til de islandske lovtekstene fra 
930. Videre at det som står i kongesagaene om at Håkon satte Gulatingsloven bare kan gjelde enkelte deler av lovverket.<ref>Knut Robberstad: Gulatingslovi, Oslo, 1981, side 8f - https://www.nb.no/items/f5ffb20e7fcd11a4701667f813d79dd6?page=0&searchText=Robberstad%20Gulatingslovi</ref> Den tidligste omtalen av Gulatingsloven er ikke før i [[Are Frode]]s [[Íslendingabók]] fra 1120-årene.<ref>Martin Teigen Hanssen: Bøndenes våpenplikt-Lov og praksis. MS thesis. The University of Bergen, 2017 - https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/16609/Martin-Teigen-Hanssen---HIS350.pdf?sequence=1</ref>