Redigerer Guido III av Spoleto (avsnitt)

===Keiser (891-894)===
I den tilstundede truende strid med Arnulf om den keiserlige krone vant Guido først og ble kronet til keiser av pave Stefan V i Roma 21. februar 891<ref>Mann III, s. 278</ref>, mens hustruen Ageltrude ble keiserinne. Dermed var Guido sannsynligvis den første ikke-karolingiske hersker som vant den keiserlige tittel (en nedstammelse fra karolingerne i den kvinnelige linje via Adalhaid, en datter av Pippin i Italia, er kontroversiell). Han segl fikk merket ''«renovatio regni Francorum»''.

I mai 889 hadde han opphøyel sønnen [[Lambert av Spoleto|Lambert]] til sin medkonge. Han etablerte videre to nye margreskaper rundt [[Ivrea]] i veste og rundt [[Gardasjøen]] i det østre Nord-Italia. Han bekreftet også den [[venezia]]nske [[doge]]ns og det venezianske folks rettigheter, som var fastholdt en traktat [[Karl den store]] hadde inngått med den østromerske keiser [[Mikael I Rangabe]] i 812. Den 30. april 892 fikk Guido sin sønn kronet til medkeiser av den i utgangspunktet motvillige [[pave Formosus]] under en synode i Ravenna<ref>Comyn, pg. 82</ref>; til gjengjeld bekreftet begge pavedømmets rettigheter til de sentrale italienske territorier fra [[Kirkestaten|de pippinske skjenkelser]]. En forbundsavtale mellom Guido med Karl III - som ble kronet til konge i Vestfrankerriket den 28. januar 893, og som sannsynligvis var tilskyndet av erkebiskop Fulko av Reims, synes ikke å ha blitt realisert.

Pave Formosus begynte å frykte makten til Guido og sendte høsten 893 utsendinger til det østfrankiske riksdagen i [[Regensburg]] for å overtale Arnulf fra Kärnten til å rykke inn i Italia. En inngripen av Arnulfs sønn [[Zwentibold]] i Nord-Italia ga ikke noe resultat. I begynnelsen av 894 krysset imidlertid Arnulf selv Alpene og var i stand til å erobre byene [[Brescia]], [[Bergamo]], [[Milano]] og Pavia med sin hær og utropte seg selv til kongen av Italia der. På grunn av økende vanskeligheter trakk han seg imidlertid snart tilbake nordover, ikke uten at han ble sinket av motstand fra Berengar.