Redigerer Grytdalen naturreservat (Telemark) (avsnitt)

==Jakt, fangst og fiske==
De «opprinnelige» ørretstammene i de tre større vanna i reservatet er utdødd eller sterkt trua av forsuring. Kalkingstiltak ble satt i gang på 80-tallet, men har nå opphørt på grunn av vernestatusen. Lokale krefter ser svart på framtida for fiskebestandene i området. I Framvatnet finnes røye som har spredt seg fra utsatt fisk i Kvenntjenna. Grytdalen har i alle tider vært brukt til jakt. I dag knytter det seg størst verdi til elgjakta og mellom 10 og 20 dyr felles årlig i området som tilhørte Åmås og To skoger. Skogsfugljakt forekommer også, men bestandene er her, som mange andre steder, små nå til dags. På 30- tallet hadde en av orreleikene i området ca. 80 haner, og en kunne treffe på orrfuglflokker som var tette og tallrike som trosteflokker. Grytdalen har historisk sett vært rike bjørnetrakter. En enkelt person kjente til 9 bjørnehi i granskogen sørvest for Grytdalsbekken. Mang en bjørn ble felt i området, den siste i 1911. Det var en hannbjørn som ble skremt ut av hi og inn i området. Etter en lang sporingsjakt fikk den nådestøtet ved nordre Grytvatn. Siste bjørneobservasjonen i Grytdalen er fra 1947. Sannsynligheten for at det har streifet dyr innom disse gamle bjørne-traktene de seneste 10 åra er nok stor, men det har ikke blitt sett spor etter nyere tids rekende Telemarks-bjørner i Grytdalen. Grunneierne i området fredet et større område nordøst for Grytdalen for bjørnejakt i etterkrigsåra. Også andre rovdyr som [[gaupe]] og [[mår]] har vært etterstrebet her som andre steder. Begge disse artene var nærmest utryddet fra traktene etter krigen. Et gaupeskinn gav 5 årslønninger på 1600-tallet, så motivasjonen for jakten er ganske klar. Både gaupe og mår er imidlertid kommet sterkt tilbake i senere år, og i 1998 ble det skutt 4 gauper i Drangedal kommune. Interessen for gaupejakta er stor, og den er motivert både ut fra konkurransesituasjon om vilt (først og fremst rådyr) og spenning.