Redigerer Gotisk arkitektur (avsnitt)

=== Fransk gotikk ===
[[Fil:StDenis Chorumgang.JPG|thumb|Koromgangen i St. Denis, begynnelsen på gotikken]][[Fil:Interieur2 kathedraal Laon.JPG|thumb|Interiør av katedralen i Laon, fransk unggotikk. Legg merke til at arkadene bæres av kraftige søyler og at veggene har arkade, galleri, triforium og klerestorium]]
Gotikken oppsto i [[Île-de-France]], området rundt Paris, omkring 1150. Nord-Frankrike fortsatte å ha en lederrolle i utviklingen av  gotikken til utpå [[14. århundre|1300-tallet]], da land som [[Tyskland]], [[Spania]] og [[England]] gikk forbi i kreativitet og dristighet.

Et kjennetegn for fransk gotikk er [[apside|apsidalt]] (halvrundt) avsluttet kor, gjerne med en rekke kapeller omkring. [[transept|Tverrskipene]] blir etter hvert mindre og mindre synlige i grunnplanen. Du finner sjelden høye og massive sentraltårn der tverrskipene møter hovedskipet, men gjerne et slankt spir (fransk: ''flèche''). Vestfronten er gjerne flankert av et par høye tårn, over avslutningen av sideskipene. Motivet sies å representere «byporten» til «det himmelske Jerusalem». I en del tilfeller har også tverrskipsfasadene et tårnpar, som vist på Eugéne Viollet-le-Ducs «idealtegning» av en gotisk katedral. Katedralen i Bordeaux har slike tårn ved begge tverrskipsfasadene, men ikke i vestfronten. Katedralen i Laon var planlagt med syv tårn – to i vestfronten og i hver av tverrskipsfrontene og et kraftig hovedtårn (som er vanlig i engelsk gotikk) over krysset. I Chartres var det planlagt hele åtte tårn, idet også korets omgang var flankert av et tårnpar. Bare vestfronttårnene ble fullført over; de øvrige er avsluttet i høyde med midtskipets takfot. Også katedralen i Reims, og klosterkirken i St. Dénis har ufullførte tårnpar ved tverrskipsfasadene.

==== Unggotikken ====
Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på [[1300-tallet]]. Her er de viktigste nyvinningene i gotikken på plass: spissbuen og ribbehvelvet.  Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt. Et annet tidlig byggverk, som også er bedre bevart, er katedralen i [[Sens]], som i løpet av byggeperioden midt på 1100-tallet illustrerer overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur.

Andre halvdel av [[1100-tallet]] er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i [[1155]] og [[Notre-Dame]] i [[Paris]] påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.

Katedralene i Laon og Noyon (påbegynt ca. 1170), og tverrskipet i Soissons har innvendige vegger med fire ''etasjer'' (som også Notre Dame i Paris hadde før ombyggingen omkring 1300), mens det vanlige kom til å bli tre. Her finner vi [[arkade]]r, [[galleri]], [[triforium]] og [[klerestorium]]. I Laon er høyden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22 meter. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet, og også i galleriet. Det er ingen utvendige strebebuer, men tverrgående murpartier gallerienes hvelv og yttertaket sørger for sidestøtte til midtskipshvelvene. Notre-Dame i Paris har [[strebebue]]r. Disse skulle støtte hvelvene i skipet.  Kirken er den første av de største gotiske katedralene, 150,2 meter lang med hvelvhøyde 32,5 meter. Kirken har i dag tre etasjer i veggene, men hadde opprinnelig fire.

==== Fransk høygotikk ====
I 1194 brant den romanske katedralen i [[Chartres]] ned, og kirken ble bygd opp igjen i en større og mer monumental form enn noen gang før. Man kan si at katedralen er en sammenfatning av de ulike eksperimentene som hadde vært foretatt i Nord-Frankrike i siste halvdel av 1100-tallet. Katedralen i [[Reims]] gikk så et skritt videre i størrelse og høyde under hvelvet. Mesterverket i denne gigantrekken er katedralen i [[Amiens]] med 42 m hvelvhøyde, som fremdeles er Frankrikes største katedral, påbegynt ca. 1220. Enda lengre gikk man i [[Beauvais]] med en høyde under hvelvet på 48 meter. Her ramlet imidlertid hvelvet ned i 1284, men ble gjenreist med kraftigere understøttelse (ekstra søyler ble plassert i de store bueåpningene i arkaderekkene). Kkirken ble aldri fullført etter planen.

Katedralen i [[Bourges]] representerer en annen variant, med høyere indre sideskip og lavere ytre sideskip, og et mer enhetlig kirkerom uten tverrskip. Nok et eksempel på dette er koret i domkirken i [[Le Mans]].

==== Rayonnant ====
Perioden fra midten av 1200-tallet og utover 1300-tallet kalles ''rayonnant'' på fransk ([rejån'ã], av ''rayon'', stråle). Etter at gigantomanien hadde nådd til veis ende, ble det bygd noe mindre kirkebygg. Til gjengjeld arbeides det med en stadig forenkling for å få skarpere linjer, større vinduer og mer romfølelse. Det mest ekstreme utslaget er det lille [[Sainte-Chapelle]] i Paris, bygget mellom [[1243]] og [[1246]], hvor veggene er redusert til store vindusflater. Bygningen skulle romme en [[relikvie]], [[Jesu tornekrone]], som skulle ha blitt ført til Frankrike under et [[korstog]]. Den er derfor bygget som et stort relikvieskrin.

Andre eksempler på rayonnantgotikk er skipet i [[Klosterkirken Saint-Denis|Saint-Denis-kirken]] ved Paris og den store klosterkirken Saint-Ouen i [[Rouen]]. Byggevirksomheten i Frankrike slakket av som følge av hundreårskrigene, som startet på 1340-tallet. I stedet for å bygge katedraler, bygde man nå festningsverk. Land som Tyskland, England og Spania tok over føringen i gotisk nyskapning.

==== Fransk sengotikk, flamboyant ====
Byggevirksomheten tok seg opp på 1400-tallet, spesielt etter at [[hundreårskrigen]] ble avsluttet i 1453. I denne perioden får dekoren en lettere, mer elegant form, kalt ''flamboyant'' (av flammer). Samtidig brukes det rettere, strammere linjer, for eksempel går søylene fra golv helt opp til toppunktet i hvelvet, søylehoder og øvrig dekor er skrelt bort.

Mange kirker som hadde stått halvferdige ble fullført i denne perioden. Kirken Saint-Maclou i [[Rouen]] er et helstøpt eksempel på en kirke i flamboyant-stil. Katedralen i [[Nantes]] påbegynnes i 1434, og selv om den ikke ble ferdig før i 1891, er også dette et eksempel på en enhetlig seingotiske stil. I Frankrike bygges det gotiske kirker helt fram mot midten av 1500-tallet, og noen av de siste som bygges er flere bykirker i Paris, for eksempel Saint-Séverin. Saint-Nicolas-de-Port i [[Champagne (historisk region)|Champagne]] er en helstøpt, stor kirke fra første halvdel av 1500-tallet.

==== Regionale motstrømninger ====
Utenfor [[Île-de-France]], [[Picardie]] og andre sentrale områder utviklet det seg regionale motstrømninger og lokale varianter av gotikken.

I den vestre delen av Frankrike, i [[Poitou]] og [[Anjou]], fikk den tidlige gotikken en egen form, preget av dypere, mektigere hvelv. Blant eksemplene på dette er katedralene i [[Poitiers]] og [[Angers]]. Dette særpreget gikk imidlertid tapt i den seinere delen av middelalderen.

[[Fil:lanterne3.jpg|thumb|upright|left|65 meter høyt lanternetårn i klosterkirken i Fécamp, Normandie]]I Normandie, som i store deler av middelalderen var politisk knyttet til England, hadde arkitekturen en del engelske trekk. Blant spesialitetene var såkalte lanternetårn, dvs. at det ble bygd et monumental tårn over krysset, og fra vinduene i dette tårnet strømmet det lys ned i kirkerommet. I katedralene i [[Rouen]] er dette tydelig.

I Sør-Frankrike er inspirasjonskildene like mye den frodige gotikken i [[Catalonia]] som det som foregår i nord. Katedralen Sainte-Cécile i [[Albi]], bygd i Sørvest-Frankrikes foretrukne byggemateriale murstein, har et stort, enskipet kirkerom. Det samme gjelder Saint-Bertrand-des-Commingues i [[Pyreneene|Pyrenéene]]. Eglise des Jakobins i [[Toulouse]] er et eksempel på en toskipet kirke, med kun seks bæresøyler som understøtter et enormt hvelvet tak.