Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

=== Konsolidering og beleiringer ===
[[Fil:The Sortie Made by the Garrison of Gibraltar.jpg|thumb|«Utfallet gjort av Gibraltars garnison om morgenen den 27. november 1781», oljemaleri av John Trumbull fra 1789. Maleriet avbilder en hendelse som skjedde under den store beleiring av Gibraltar.]]

Til tross for Gibraltars senere betydning, ble området innledningsvis betraktet av den britiske regjeringen mer som et forhandlingskort enn som en strategisk besittelse. Dets forsvar fortsatte å bli neglisjert, dens garnison var en uvelkommen utgift, og spansk press truet Storbritannias nødvendige handel oversjøisk.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 118-120.</ref> Ved syv anledninger mellom 1713 og 1728 kom den britiske regjeringen med forslag om å utveksle Gibraltar mot innrømmelser fra Spania, men hver gang fikk forslagene veto fra [[det britiske parlamentet]] etter offentlige protester.<ref>Jackson, William G. F. (1986): The Rock of the Gibraltarians, ss. 115.</ref>

Spanias tap av Gibraltar og andre spanske territorier i Middelhavet ble mislikt av både den spanske offentligheten og av det spanske monarkiet. I [[1717]] gjenerobret spanske styrker [[Sardinia]] og i [[1718]] [[Sicilia]]. Begge områder hadde blitt avgitt til Østerrike etter fredsavtalen i Utrecht. Den effektive spanske benektelsen av avtalen fikk britene til å foreslå å gi Gibraltar tilbake i bytte med en fredsavtale, og om den feilet, gå til krig. De spanske gevinstene ble raskt endret, et spansk forsøk på å invadere [[Skottland]] i [[1719]] feilet, og freden ble til sist gjenopprettet i 1721.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 115-123.</ref>

I januar 1727 erklærte Spania derimot at fredsavtalen i Utrecht var annullert i henhold til Gibraltar på det grunnlag at Storbritannia hadde misligholdt avtalens betingelser ved å utvide festningsverkene utover de lovte grensene, tillatt jøder og maurere å bli, ikke beskyttet katolikker og skadet Spanias inntekter ved å tillate smugling.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 124.</ref> Den påfølgende måneden begynte spanske tropper å beleire og bombardere Gibraltar og påførte stor skade. Forsvarerne klarte likevel å stå imot trusselen og fikk forsterkninger og forsyninger fra en britisk marinestyrke. Dårlig vær og problemer med forsyninger tvang spanjolene til å avslutte beleiringen i slutten av juni.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 115-128-132.</ref>

[[Fil:Defensas de gibraltar 1704.jpg|thumb|left|200px|Gibraltars forsvarsverker, 1704.]]
Storbritannias besittelse ble bekreftet i [[1729]] ved [[avtalen i Sevilla]], skjønt ingen av partene var fornøyde: spanjolene ville ha Gibraltar tilbakelevert mens britene mislikte de fortsatte restriksjonene som var påført ved avtalen i Utrecht. Spania svarte den påfølgende året ved å bygge en festningsmur tvers over den øvre enden av halvøya som fysisk kuttet byen fra den spanske fastlandet. Festningsmuren som britene kalte for «De spanske linjer» og spanjolene for «La Línea de Contravalación» ga senere navn til den moderne byen [[La Línea de la Concepción]].<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 139.</ref> Gibraltar ble effektivt blokkert fra land, men kunne fortsatt støtte seg på handel med [[Marokko]] for mat og andre varer.

[[Fil:Gibraltar plan 1762.jpg|thumb|«En plan for byen og befestningene av Gibraltar med alle nye arbeider», fra ''The London Magazine'', november 1762.]]
Gibraltars sivile befolkning økte stødig i løpet av århundret og dannet en uensartet befolkning med briter, [[Genova|genueser]], [[jøder]], spanjoler og [[Portugal|portugisere]]. I 1754 var det 1&nbsp;733 sivile i tillegg til rundt 3&nbsp;000 soldater og deres 1&nbsp;426 familiemedlemmer, noe som ga et totalt antall på 6&nbsp;159 mennesker. Den sivile befolkningen økte til 3&nbsp;201 i 1777, inkludert 519 briter, 1&nbsp;819 katolikker (det vil si spanjoler, portugisere og genuesere) og 863 jøder. Hver gruppe hadde deres særskilte nisje innenfor samfunnet. Den spanske historikeren [[Lopez de Alaya]], som skrev i [[1782]], karakteriserte deres roller som:

:''«De rikeste handelshusene er britiske... Jødene, for stor del, er butikkeiere og råvaremeklere... De har en synagoge og praktiserer åpent deres religiøse seremonier, på tross av vilkårene i avtalen i Utrecht... Genueserne er handelsfolk, men de fleste av dem er fiskere, handelsfolk og gartnere.»''<ref>Lopez de Alaya: ''Crónicas'', sidene 171-175.</ref>

Festningsverkene i Gibraltar ble modernisert og oppgradert på [[1770-tallet]] ved å bygge nye batterier, bastioner, og ytre murer. Drivkraften var den meget erfarne oberst (senere generalmajor) William Green som var sjefsingeniør i flere år. Han fikk støtte fra generalløytnant George Augustus Elliot i 1776, en veteran fra krigene mot Frankrike og Spania som tok over guvernørposisjonen i Gibraltar ved et viktig øyeblikk. Storbritannias suksess i [[syvårskrigen]] hadde gitt nye kostbare forpliktelser i Amerika foruten at den også katalysert dannelsen av en antibritisk koalisjon i Europa. Den britiske regjeringens forsøk på å påføre nye skatter i [[De tretten koloniene]] i [[Britisk Nord-Amerika]] førte til utbruddet av [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] i [[1776]]. Ved å gripe anledningen for å få tilbake tapte territorier erklærte Frankrike og Spania krig mot Storbritannia og allierte seg med de amerikanske opprørerne.

I juni 1779 begynte Spania den 14. og lengste beleiringen av Gibraltar, kjent som [[Den store beleiringen av Gibraltar]]. Spanjolene hadde lært fra tidligere feilskjær og denne gangen angrep de både fra land og fra sjøsiden foruten å blokkere av forsyningslinjene til Marokko. Tung bombardering fra landkanonene, kanonbåter og særlig fra såkalte flytende kanonbatterier reduserte det meste av byen Gibraltar til [[ruiner]]. Mangelen på mat førte til hungersnød og utbrudd av [[skjørbuk]] og andre sykdommer. Garnisonen holdt uansett ut, og slo tilbake flere betydelige spanske angrep. Gibraltar fikk til sist hjelp og nye forsyninger fra flere britiske forsyningsfartøyer som klarte å bryte den spanske blokaden. Beleiringen fortsatte i tre og et halvt år før det ble erklært fred ved at Storbritannia avga vestlige og østlige [[Florida]] og [[Menorca]], men holdt fast ved Gibraltar.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 154, 166-167, 177-179.</ref>