Redigerer Gerhard Flesch (avsnitt)

===== Dom og henrettelse =====
Flesch ble [[2. desember]] 1946 av [[Frostating lagmannsrett]] dømt til døden for tortur og [[drap]].<ref>https://phdn.org/archives/www.ess.uwe.ac.uk/WCC/flesch.htm</ref> Da dødsdommen senere ble forkynt for Flesch, kvitterte han bare med «Gerhard Flesch, SS-''Obersturmbannführer''». Da han ble spurt om han ennå var ''Obersturmbannführer'', svarte han: «Jeg er og forblir ''Obersturmbannführer''.» I samtale erklærte han at han ikke hadde foretatt seg annet enn det en god soldat skal gjøre. Ifølge legen som fulgte med til [[rettersted]]et, var Fleschs siste ord: «Dette er også en herlig dag. [[Heil Hitler]]!»<ref name="ba.no"/> Da han ble hentet fra Vollan fengsel, hadde han satt seg kraftig til motverge, og ble da kjørt til en ny celle i fengselet ved [[Kristiansten festning]] der han ble henrettet ved [[skyting]]. Det var [[midnatt]] og stille frostvær da han ble bundet til pålen og fikk bind for øynene med politimester [[Erling Østerberg]] til stede. Da blinken ble festet på brystet hans, var Flesch rolig og sa: «Ist auch ein Herz wirklich da?» (= Er det virkelig et hjerte der?). Han ble bisatt på Trondheim sykehus av fengselspresten, og dagen etter sendt med toget til anatomisk institutt ved [[universitetet i Oslo]].<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 285-86)</ref>

I januar 1951 da Flesch ble [[kremasjon|kremert]] ga anatomisk institutt beskjed til Anneliese Zechmeister, mor til hans datter Gerd Reidun som var født under krigen. Mor og datter var da flyttet til [[Vest-Berlin]] (de to bosatte seg senere i [[Spania]]). I 1954 var urnen hos hans kone Ursula Richter, som satte den ned på familiens gravsted i [[Øst-Berlin]], selv om hun var overbevist om at mannen var i live og engasjert av vest-alliert etterretning. Hun og Flesch hadde tvillingsønnene Tilo og Udo, født i 1943. Tilo Flesch lette senere etter sin fars grav, men da var kirkegården nedlagt.<ref name=":3">Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 286)</ref>  
{{-}}