Redigerer Gepard (avsnitt)

=== Reproduksjon ===
[[Fil:A nice little cheetah.JPG|miniatyr|Gepardunge med de karakteristiske hvite hårene på ryggen]]
Geparden er truet av [[innavl]] og mangler [[genetisk variasjon]]. Årsaken er en [[pest]] som feide inn over Afrika i siste [[istid]], for omkring 10&nbsp;000 år siden. Bare noen få tusen dyr overlevde. Den har dessuten blitt jaktet til nær utryddelse av europeiske og asiatiske kongelige gjennom de siste [[århundre]]ne. Bare noen få hundre dyr overlevde. Resultatet ble en genpool som var for liten, slik at nesten alle nålevende geparder er i slekt.

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr, allikevel er den en truet art. Det skyldes at cirka 90 % av alle gepardunger dør i løpet av de første tre månedene, enten på grunn av matmangel og mangel på [[genetisk mangfold]] (cirka 40 %), eller fordi de blir drept (cirka 50 %) av løver, leoparder, hyener eller [[sjakaler]]. Disse ser på geparden som en konkurrent i matfatet og benytter enhver anledning til å redusere bestanden.

Hunnen går drektig i ca. 90–95 dager og føder gjerne 3–5 unger, av og til opp mot åtte. Hannen deltar ikke i oppdragelsen og matingen av ungene. Mora kan forlate ungene i inntil 48 timer for å skaffe mat til å opprettholde nok morsmelk. Dersom det blir for lite mat, kan det hende at hun forlater ungene. Ungene avvennes i 6–8 ukers-alderen og vil da forlate [[hi]]et og følge moren. Fra de er ca. seks måneder gamle vil mora komme med skadd vilt som de kan øve seg på, før det spises. Fra de er ca. åtte måneder vil de begynne å jakte selv, men lykkes sjelden den første tiden. Ungene forlater gjerne mora når de er ca. 15–24 måneder gamle,  men blir ikke fullbefarne jegere før de er omkring tre år gamle.

Nakken og ryggen hos ungene er dekket av tette, sølvgrå til hvite hår, noe som gjør at de på avstand kan minne om små [[honninggrevling]]er. Dette kan være et eksempel på [[mimikry]]. Få rovdyr tør å angripe honninggrevlinger, og det kan tenkes at gepardungene får bedre beskyttelse ved å minne om dem.<ref name="Eaton (1976)"/>