Redigerer Gengangere (avsnitt)

==Utsagn om dramaet==
Henrik Ibsens reaksjon på mottakelsen av ''Gengangere'' i brev til [[Georg Brandes]], datert «Rom, den 3. Januar 1882»:<br />
«... Hjemme behøver man egentlig ingen digterværker; man hjælper sig så godt med ''Storthingstidenden'' og ''Luthersk ugeskrift''.»

I [[Storbritannia]] ble stykket forbudt straks det var oversatt. Kort etter dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]]s diamantjubileum i [[1897]], ble stykket likevel satt opp i ''The Independent Theatre'' i [[London]], og dronningen var så uvitende om [[sensur]]en at hun tok med seg moralens vokter, erkebiskop Temple, for å se stykket. [[George Bernard Shaw]], som seks år tidligere hadde utgitt ''The Quintessence of Ibsenism'', satt i journalistlosjen, og skrev etterpå: «Dronningens jubileum representerer det nittende århundrets egenerklærte stolthet. ''Gengangere'' representerer den avsky det samme århundret har for seg selv.»<ref>Carl-Erik Grimstad: ''Dronning Mauds arv'' (s.183-4), forlaget Aschehoug, Oslo 2010, ISBN 978-82-03-29131-9</ref>