Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

=== Magnetosfære ===
[[Fil:Ganymede-moon.jpg|thumb|Forbedret fargebilde av den bakre halvkulen.<ref name="Spaceflight Now" /> De fremtredende strålene fra krateret ''Tashmetum'' vises nede til høyre, og det store utblåsingsfewltet fra ''Hershef'' oppe til høyre. Deler av den mørke ''Nicholson Regio'' ligger nedre til venstre, avgrenset oppe til høyre av ''Harpagia Sulcus''.{{Byline|Foto: ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''|18. januar 1999}}]]
''Galileo'' foretok seks nærpasseringer i perioden 1995&ndash;2000 (G1, G2, G7, G8, G28 og G29)<ref name="Kivelson2002" group="S" /> og oppdaget et permanent (iboende) [[magnetisk moment]] uavhengig av det jovianske magnetfeltet.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Verdien for momentet er ca. {{Nowrap|1,3{{E|13}} T×m³}},<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som er tre ganger større enn [[Merkurs magnetfelt|Merkurs magnetiske moment]]. Den magnetiske dipolen heller i 176° i forhold til rotasjonsaksen, og betyr at det er direkte imot det jovianske momentet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Nordpolen ligger over [[baneplan]]et. Det [[Dipol|dipole magnetiske momentet]] har en styrke på 719&nbsp;±&nbsp;2&nbsp;[[Tesla|nT]] ved ekvator,<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som kan sammenlignes med det jovianske magnetfeltet ved Ganymedes' avstand &ndash; ca. 120&nbsp;nT.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Det ekvatoriale feltet er direkte mot det jovianske feltet, som betyr at [[Magnetisk omkobling|omkobling]] er mulig. Den iboende feltstyrken ved polene er to ganger den ved ekvator: 1440&nbsp;nT.<ref name="Kivelson2002" group="S" />

Det permanente magnetiske momentet skjærer en del av rommet rundt Ganymedes og lager en tynn [[magnetosfære]] innebygd i [[Jupiters magnetosfære|Jupiters]] &ndash; den er eneste kjente måne i [[solsystemet]] med magnetosfære.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Diameteren til magnetosfæren er 4&ndash;5&nbsp;''R''<sub>G</sub> (''R''<sub>G</sub>&nbsp;=&nbsp;{{Formatnum:2631.2}}&nbsp;km).<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Magnetosfæren har en region av lukkede feltlinjer under 30°&nbsp;[[breddegrad|bredde]] hvor ladete partikler ([[elektron]]er og [[ion]]er) fanges og lager et [[Van Allen-beltene|strålingsbelte]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Den viktigste ionearten er enkeltionisert [[oksygen]] &ndash; {{Kjemi|O|+}}<ref name="Eviatar2001" group="S" /> &ndash; som passer godt med den tynne [[atmosfære]]n av oksygen. I polkappeområdene, ved breddegrader høyere enn 30°, er feltlinjene åpne og forbinder Ganymedes med Jupiters [[ionosfæren|ionosfære]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> I disse områdene har energetiske elektroner blitt oppdaget (titalls og hundretalls av [[elektronvolt|kiloelektronvolt]]) som kan forårsake [[Aurora polaris|auroraene]] rundt polene.<ref name="Feldman2000" group="S" /> I tillegg faller tunge ioner kontinuerlig ned på poloverflaten og formørker isen.<ref name="Paranicas1999" group="S" />

[[Fil:Ganymede_magnetic_field.svg#Summary|thumb|Magnetfeltet til Ganymedes som er innebygd i Jupiters magnetfelt. Lukkede feltlinjer er markert grønne.]]

Vekselvirkningen mellom magnetosfæren og det jovianske [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] er på mange måter lik vekselvirkningen mellom [[solvind]]en og jordens magnetosfære.<ref name="Kivelson1998" group="S" /><ref name="Volwerk1999" group="S" /> Plasmaet som roterer med Jupiter påvirker den bakerste halvkulen mye på samme måte som solvinden påvirker jordens magnetosfære. Hovedforskjellen er hastigheten på plasmastrømmen &ndash; [[supersonisk]] i tilfellet med jorden og [[Lydens hastighet|subsonisk]] i tilfelle med magnetosfæren. På grunn av den subsoniske strømmen er det ingen [[Baugsjokket|buesjokk]] utenfor den bakerste halvkulen.<ref name="Volwerk1999" group="S" />

Et indusert dipolt magnetfelt<ref name="Kivelson2002" group="S" /> er knyttet til variasjoner i det jovianske magnetfeltet nær månen. Det er direkte radielt til eller fra Jupiter og følger retningen til den varierte delen av det planetariske magnetfeltet. Det induserte magnetiske momentet er en størrelsesklasse mindre enn det iboende feltet. Feltstyrken er ca. 60&nbsp;nT ved den magnetiske ekvator &ndash; halvparten av det omgivende jovianske feltet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Det induserte magnetfeltet ligner [[Callisto (måne)|Callisto]]s og [[Europa (måne)|Europa]]s, og indikerer at denne månen også har et underjordisk hav med [[Resistivitet|elektrisk kondiktivitet]].<ref name="Kivelson2002" group="S" />

Gitt at Ganymedes er fullstendig differensiert med en kjerne av metall,<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> er det iboende magnetfeltet sannsynligvis generert liksom  jordens &ndash; av konduktive materialer som beveger seg i det indre.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> Magnetfeltet er sannsynligvis forårsaket av en kompositorisk konveksjon i kjernen<ref name="Hauck2006" group="S" /> hvis det er produktet av en dynamohendelse eller magnetokonveksjon.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2002" group="S" />

Til tross for jernkjernen er magnetosfæren gåtefull, fordi tilsvarende legemer mangler denne egenskapen.<ref name="Showman1999" group="S" /> Gitt den relative størrelsen, burde kjernen ha blitt tilstrekkelig avkjølt til at flytende bevegelser og et magnetfelt ikke skulle opprettholdes. En forklaring er at de samme baneresonansene som man tror har forstyrret overflaten, også tillater magnetfeltet å vedvare: Eksentrisiteten heves og tidevannsoppvarmingen øker under slike resonanser, og mantelen har isolert kjernen og beskyttet den mot avkjøling.<ref name="Bland2007" group="S" /> En annen forklaring er en rest av magnetisering av silikatbergarter i mantelen som er mulig hvis satellitten hadde et mer betydelig dynamogenerert felt i fortiden.<ref name="Showman1999" group="S" />