Redigerer Gammeljapansk (avsnitt)

=== Konsonanter ===
; /{{IPA|k, g}}/: [{{IPA|k, g}}]
; /{{IPA|s, z}}/: Teorier for /{{IPA|s, z}}/ inkluderer [{{IPA|s, z}}], [{{IPA|ts, dz}}] og [{{IPA|ʃ, ʒ}}]. Uttalen kan som i moderne japansk avhenge av den påfølgende vokalen ([[Rendaku|''rendaku'']]).
; /{{IPA|t, d}}/: [{{IPA|t, d}}]
; /{{IPA|n}}/: [{{IPA|n}}]
; /{{IPA|h}}/:/{{IPA|h}}/ blir fonetisk realisert som [{{IPA|ɸ}}]. Denne antakelsen ble gjennom følgende fonologiske analyser spådd:
:*Den moderne /{{IPA|h}}/ forårsaker en uoverensstemmelse i sammensettelsen av ustemte konsonanter. Ved /{{IPA|k, g}}/, /{{IPA|s, z}}/, /{{IPA|t, d}}/ og til slutt /{{IPA|h, b}}/ passer ikke paret /{{IPA|h, b}}/, siden den ustemte varianten av /{{IPA|b}}/ er /{{IPA|p}}/.
:*Sammenlignet med ryukyuspråkene viser [{{IPA|p}}] hvor [{{IPA|h}}] ble uttalt i japansk. I og med at de to språkene må ha skilt lag på et visst punkt i fortiden, kan dette bli vurdert som bevis på at den japanske [{{IPA|h}}] en gang ble uttalt som den ryukyuske [{{IPA|p}}].
:*Et blikk på den moderne /{{IPA|h}}/ viser at den blir uttalt som [{{IPA|ɸ}}], når eden blir etterfulgt av en /{{IPA|u}}/. Et videre blikk bakover viser at portugisiske misjonære, som dro til Japan på starten av 1600-tallet, skrev hele [[kana]]-rekken /{{IPA|h}}/- som «fa, fi, fu, fe, fo». Koreanere i Japan i samme århundre brukte gjerne en [[stemmeløs labial frikativ]], f.eks. [{{IPA|ɸ}}].
:*Det tidligste henvisning til konsonanter er fra det 9. århundret. I [[litteraturåret 842|842]] beskriver munken [[Ennin]] i ''[[Zaitōki]]'' at [[Sanskrit]]-p er mer labial en den tilsvarende japanske.
:Den vanlige oppfatningen er at mellom det 9. og det 17. århundret ble /{{IPA|h}}/ uttalt som [{{IPA|ɸ}}]. Dialekt og spredning kan tyde på at det til et bestemt tidspunkt kan ha eksistert en [{{IPA|p}}].
; /{{IPA|m}}/: [{{IPA|m}}]
; /{{IPA|y}}/: [{{IPA|j}}]
; /{{IPA|r}}/: [{{IPA|r}}]
; /{{IPA|w}}/: [{{IPA|w}}]