Redigerer Galakse (avsnitt)

=== Spiraler ===
[[Fil:Messier51 sRGB.jpg|miniatyr|[[Malstrømgalaksen]] (til venstre), et eksempel på en spiralgalakse uten stav]]
{{Utdypende artikkel|Spiralgalakse|Stavspiralgalakse}}
Spiralgalakser består av en roterende skive av stjerner og interstellar materie sammen med en sentral bul av generelt eldre stjerner. Ut fra [[Bul (astronomi)|bulen]] strekker det seg relativt lyse armer. I Hubble-serien er de listet som type ''S'', etterfulgt av en bokstav (''a'', ''b'', eller ''c'') som indikerer graden av tetthet i spiralarmene og størrelsen på den sentrale bulen. En ''Sa''-galakse har tette sammenbundne og dårlig definerte armer, og en relativt stor kjerneregion. I den andre enden har en ''Sc''-galakse åpne og godt definerte armer med en liten kjerneregion.<ref name="Smith2000" /> En galakse med dårlig definerte armer blir noen ganger referert til som en [[flokkulent spiralgalakse]], i motsetning til en [[veldefinert spiralgalakse]] som har fremtredende og veldefinerte spiralarmer.<ref name="bergh1998" group="L" />

I spiralgalakser har spiralarmene den omtrentlige formen til [[logaritmisk spiral]]er. Mønsteret kan skyldes en forstyrrelse i en ensartet roterende masse av [[stjerne]]r. Liksom stjernene roterer spiralarmene rundt sentrum, men de gjør det med en konstant [[vinkelhastighet]]. Spiralarmene antas å bestå av materie med høy tetthet eller «[[Tetthetsbølgeteori|tetthetsbølger]]».<ref name="bertin_lin1996" group="L" /> Når stjerner beveger seg gjennom en arm, endres romhastigheten for hvert [[stjernesystem]] av gravitasjonskraften av den høyere tettheten &ndash; hastigheten går tilbake til normalen når stjernene kommer til den andre siden av armen. Effekten ligner «bølgen» av forsinkelser som beveger seg langs en motorvei full av biler i bevegelse. Armene er synlige fordi den høye tettheten forenkler stjernenes formasjon, og derfor har de mange lyssterke og unge stjerner.<ref name="belkora355" group="L" />

[[Fil:Hubble2005-01-barred-spiral-galaxy-NGC1300.jpg|venstre|miniatyr|[[NGC 1300]], et eksempel på en stavspiralgalakse]]

Majoriteten av spiralgalaksene har en lineær, stavformet stripe av stjerner som strekker seg utover mot hver side av kjernen før den slår seg sammen med en spiralarmstruktur.<ref name="Eskridge1999" group="L" /> I Hubble-serien betegnes disse med ''SB'' etterfulgt av en liten bokstav (''a'', ''b'' eller ''c''), som indikerer formen til spiralarmene (liksom kategoriseringen av normale spiralgalakser). Staver antas å være midlertidige strukturer som kan oppstå som et resultat av tetthetsbølger som stråler utover fra kjernen, eller på grunn av [[Galaktiske tidevannskrefter|tidevannspåvirkning]] fra en annen galakse.<ref name="Bournaud2002" group="L" /> Mange stavspiralgalakser er aktive, muligens som et resultat av at gass blir kanalisert inn i kjernen langs armene.<ref name="Knapen2002" group="L" />

Vår egen galakse er en skiveformet stavspiralgalakse,<ref name="Alard2001" group="L" /> ca. 30&nbsp;kiloparsec i diameter og en kiloparsec i tykkelse. Den inneholder om lag to hundre milliarder (2{{E|11}})<ref name="Sanders2006" /> stjerner og har en masse på omtrent seks hundre milliarder (6{{E|11}}) ganger massen til [[solen]].<ref name="Bell1997" group="L" />