Redigerer Friedrich Jeckeln (avsnitt)

==Krigsslutt, forhør, rettegang, henrettelse==
I 1944 medvirket Jeckeln ved tilbaketrekningen av den tyske hærgruppe A gjennom det nordlige Sovjetunionen. Sivilbefolkningen ble tvunget til å bygge befestninger og byer ble brent for å hindre sovjetisk fremrykning. Fra 1. mars 1945 hadde han kommandoen over [[V. SS-Freiwilligen-Gebirgskorps]] som forsøkte å komme seg vestover for ikke å bli omringet av sovjetisk styrker. I midten av april ble disse SS-styrkene sammen med [[Wehrmacht]]s 9. arme innringet ved slaget om [[Seelowhøydene]] som innledet [[Slaget om Berlin]]. Sovjetiske soldater tok Jeckeln til fange i nærheten av [[Halbe]].<ref name="Bennett" />
[[File:Friedrich Jeckeln on trial.jpg|thumb|Friedrich Jeckeln (stående) under rettsoppgjøret i Riga i 1946, han ble dømt og straks etter dommen hengt offentlig i sentrum av byen.]]
[[NKVD]] gjennomførte omfattende avhør av Jeckeln. Rettssaken ble avholdt i en stor bygning med plass til tilhører og presse. Saken pågikk parallelt med [[Nürnbergprosessen]] for å vise at den inngikk i et stort internasjonalt rettsoppgjør. Sovjetisk tiltale la til grunn individuelt ansvar og det var mulig å unnskylde seg med ordre ovenfra bare dersom det lot seg bevise at den tiltalte ikke var klar over at vedkommende begikk en forbrytelse. Saken ble ført i henhold til sovjetisk juss der det ikke var noe skille mellom politiets avhør og bevisføring i retten. Jeckeln signerte referat fra avhøret etter hver runde med avhør. Avhørene besto for en stor del av åpne og generelle spørsmål der Jeckeln ble bedt å fortelle om ulike tema, og det var få forsøk på plukke forklaringen hans fraværende og ta ham i feil og inkonsistens.<ref name="Bennett" />

Ifølge avhørene møtte han Hitler første gang sommeren 1931 i München og overfor Himmler foreslo Hitler Jeckeln som SS-leder i Hannover. Senere fikk han ansvar for å ivareta Hitlers personlige sikkerhet på reiser i Tyskland. Jeckeln anså seg selv som en viktig person i Hitlers vei til makten (en ubegrunnet oppfatning). Ifølge Jeckeln hatet Himmler [[Estlendere|estere]] og [[litauere]], men var positivt innstilt til [[latviere]] og mente at 30 % av befolkningen i Latvia var verdt å ta vare på. Jeckeln understreket at personlig aldri drepte noen. Et vitne forklarte at Jeckeln ved en anledning skjøt en jøde som forsøkte å ta sitt eget liv. Jeckeln henviste hele tiden til Himmler som hadde oppsyn med det hele og legitimerte forbrytelsene. Jeckeln hadde hørt at Himmler hadde gitt Bach-Zelewski ordre om å likvidere 20 millioner sovjetiske borgere i Hviterussland. Jeckeln tok i retten ansvar for drap på jødene i Ukraina og i Ostland. Forklaringen i retten var kort, dommen ble straks kunngjort og Jeckeln ble sammen andre dømte ført ut og hengt foran flere tusen tilskuere.<ref name="Bennett" /><ref name="Bennett2013" />

I rettssaken etter krigen fortalte vitnene at Jeckeln var en ivrig og målrettet [[massemorder]] som gikk mye lenger enn bare å adlyde ordre. Jeckelns rolle i [[Kamenets-Podolsk-massakren]] i august 1941 var ikke kjent under rettssaken. Både Jeckeln og Bach-Zelewski identifiserte seg med og var lojale mot Hitler. Jeckeln anså Himmler som den øverste ansvarlige for holocaust, sammen med Göring. Avhørene konkluderte med at Jeckeln var personlig motivert og engasjert i å utrydde jødene uten å gå inn på bakgrunnen for Jeckelns holdning. Vitnene beskrev Jeckeln som en innovativ massemorder.<ref name="Bennett" />