Redigerer Fri vilje (avsnitt)

== Moralsk ansvar ==
[[Samfunn]]et krever generelt at mennesker tar ansvar for egne handlinger og mener at de bør hylles eller klandres for det de gjør. Mange er imidlertid av den mening at [[moralsk ansvar]] krever fri vilje. Derfor omhandler et annet viktig emne i debatten om fri vilje om hvorvidt individer noensinne er moralsk ansvarlige for sine handlinger, og hvis så er tilfelle, i hvilken forstand de er ansvarlige.

Inkompatibilister mener overveiende at determinisme står i motsetning til moralsk ansvar. Det synes umulig at én person kan holdes til ansvar for en handling som ville kunne forutsis fra (potensielt) tidenes begynnelse. Harde determinister sier «Bare ergerlig for fri vilje!»<ref>Oversat av: "So much the worse for free will!"</ref> og forkaster konseptet.<ref name="Ben1">Benditt, Theodore (1998) ''Philosophy Then and Now'' with eds. Arnold and Graham. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. {{ISBN|1-55786-742-9}}</ref> [[Clarence Darrow]], den berømte forsvarsadvokat, erklærte hans klienter, [[Leopold og Loeb]], uskyldige vet å benytte seg av et sådant hårdt deterministisk argument.<ref name="Darrow">Darrow, Clarence (1924): The Plea of Clarence Darrow, in Defense of Richard Loeb and Nathan Leopold, Jr., On Trial for Murder», Cahn, S., red.: ''Philosophical Explorations: Freedom, God, and Goodness'', New York: Prometheus Books, 1989.</ref> Under sin oppsummering, erklærte han:

{{Sitat|Hva har denne gutten med det å gjøre? Han var ikke sin egen far; han var ikke sin egen mor; han var ikke sine egne besteforeldre. Alt dette ble gitt til ham. Han omgav ikke seg selv med guvernanter og rikdom. Han laget ikke seg selv. Og stadig skal han tvinges til å betale.{{efn|Oversettelse av: ''What has this boy to do with it? He was not his own father; he was not his own mother; he was not his own grandparents. All of this was handed to him. He did not surround himself with governesses and wealth. He did not make himself. And yet he is to be compelled to pay.''}}<ref name="Darrow"/>}}

I motsatt ende bruker mange libertarianere samme argument mot determinisme.<ref name="Ben1"/> [[Daniel Dennett]] stiller spørsmålet om hvorfor noen i det hele tatt skulle ta seg av andre, om noen har egenskapen ansvar, og antyder at ideen om moralsk ansvar bare er «et rent metafysisk ønske».<ref name="DD1"/> [[Jean-Paul Sartre]] argumenterer for at mennesker noen ganger unngår ansvar ved å gjemme seg bak determinisme: «... vi er alltid parate til å gå i skjul bak determinismen hvis denne friheten tynger oss eller vi behøver en unnskyldning».{{efn|Oversatt fra den engelske utlegning: «...we are always ready to take refuge in a belief in determinism if this freedom weighs upon us or if we need an excuse».}}<ref name="Sartre2">Sartre, J.P. (1943) ''Being and Nothingness'', reprint 1993. New York:Washington Square Press.</ref> Standpunktet at kategorisering av slike mennesker som «simple» eller «uærlige» ikke gjør noen forskjell for om deres handlinger er determinerte er imidlertid like uholdbart.

Spørsmålet om moralsk ansvar er kjernen i uenigheten mellom hard determinisme og kompatibilisme. Harde determinister er tvunget til å akseptere at individer ofte har fri vilje i den kompatibilistiske forståelsen, men de avviser at denne forståelsen av fri vilje kan være basis for moralsk ansvar. Harde determinister påstår at faktumet at en agents valg er utvungne ikke endrer faktumet at determinisme fjerner agentens ansvar.

Kompatibilister argumenterer på den andre side for at determinisme er en forutsetning for moralsk ansvar. Samfunnet kan ikke ansvarliggjøre en person hvis ikke dennes handlinger var bestemt av noe. Dette argument kan spores tilbake til [[David Hume]]. Hvis indeterminisme er sant så er de handlingene som ikke er determinerte tilfeldige. Det er usannsynlig at man kan hylle eller klandre noen for å utføre en handling som ble dannet spontant av dennes [[nervesystem]]. I stedet må man avgjøre hvordan handlingene stammet fra personens ønsker og preferanser – personens ''karakter'' – før man kan holde personen moralsk ansvarlig.<ref name="Hume"/> Libertarianere vil svare at ikkedeterminerte handlinger i virkeligheten slett ikke er tilfeldige, og at de er resultatet av reell vilje hvis beslutninger er ikkedeterminerte. Dette argumentet vurderes som utilfredsstillende av kompatibilister, fordi det kun skyver problemet et skritt tilbake. Det synes også å involvere noe mystisk [[metafysikk]] såvel som konseptet ''[[Fra ingenting kommer ingenting
|ex nihilo nihil fit]]''. Libertarianere gir svar ved å prøve å klargjøre hvordan ikkedeterminert vilje kan knyttes til robust handling.<ref name="Oconnor"> O'Connor, Timothy, red. (1995): ''Agents, Causes, & Event: Essays on Indeterminism and Free Will'', Oxford University Press.</ref>

I sitt [[Paulus' brev til romerne|brev til romerne]] stiller [[Apostelen Paulus|Paulus]] spørsmålet om moralsk ansvar som følger: «Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?»<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/ROM/ROM.9 «Paulus' brev til romerne», 9:21]</ref> I denne forstand kan individer stadig bli uhederliggjorte for sine handlinger, selv om disse handlingene dypest sett var bestemt av Gud.

Et lignende synspunkt er at individuell moralsk uforsvarlighet ligger i individets karakter. Det betyr at en person med en morders egenskaper ikke har andre valg enn å myrde, men denne kan stadig bli straffet fordi det er riktig å straffe folk av en slik karakter.

Hvordan ens karakter er bestemt er irrelevant fra dette perspektivet. Ut fra dette argumenterer [[Robert Cummins]] og andre for at mennesker ikke skal dømmes for sine individuelle handlinger, men derimot for hvordan deres handlinger «avspeiler deres karakter». Hvis karakter (hvordan enn denne må være definert) er den dominerende årsak til ens handlinger, og ens valg er moralsk uriktige, så skal man holdes til ansvar for slike valg, uten å ta genetiske hensyn eller andre slike faktorer.<ref>Vuoso, George (1987): [https://openyls.law.yale.edu/handle/20.500.13051/16492 Background Responsibility and Excuse], ''Yale Law Journal'', '''96''', s. 1680–81</ref><ref>Cummins, R. (2020): [https://www.cambridge.org/core/journals/canadian-journal-of-philosophy/article/abs/culpability-and-mental-disorder/DEC64E06D8D7193E5502DBA175C3C4B8 «Culpability and Mental Disorder»], ''Canadian Journal of Philosophy'', Cambridge University Press, s. 244</ref>

Et unntak fra antagelsen om at moralsk uforsvarlighet ligger i enten individuell karakter eller handlinger av fri vilje, finnes i saker der utilregnelighet – eller dets konsekvens, forminsket ansvar – kan brukes til å argumentere for at den skyldige handlingen ikke var et produkt av et skyldig sinn.<ref name = "Goldstein">Goldstein, A.M.; Morse, S.J.; Shapiro, D.L. (2003): [https://psycnet.apa.org/record/2003-04688-020 «Evaluation of criminal responsibility»], ''Forensic psychology.'' '''11''', New York: Wiley; s. 381–406.</ref> I slike tilfeller antar det juridiske system i de fleste vestlige samfunn at personen på en måte ikke har hele skylden fordi dennes handlinger var en konsekvens av abnorme sanser.

Joshua Greene og Jonathan Cohen, forskere innen [[nevroetikk]], argumenterer på basis av slike saker at våre nåværende syn på moralsk ansvar er basert på libertaristiske (og [[Dualisme|dualistiske]]) intuisjoner.<ref name="Greene">Greene, Joshua; Cohen, Jonathan (2004): [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC1693457/ «For the law, neuroscience changes nothing and everything»], ''Philosophical Transactions of the Royal Society of London B'', '''359''', s. 1775–1785.</ref> De hevder at [[kognitiv nevrovitenskap]]elig forskning underminerer disse intuisjonene ved å vise at hjernen er ansvarlig for våre handlinger, ikke bare i tilfeller av [[psykose]], men også i mindre åpenlyse situasjoner. For eksempel reduserer skade på [[pannelapp]]en evnen til å avveie usikre risikoer og ta viktige beslutninger, og dette leder derfor til en større sannsynlighet for å begå en voldelig forbrytelse.<ref name = "Brower"> Brower M.C.; Price B.H. (2001): [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC1737651/ «Neuropsychiatry of frontal lobe dysfunction in violent and criminal behaviour: a critical review»], ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'', '''71''', s. 720–726.</ref> Dette er ikke bare sant for pasienter med skade på pannelappen grunnet ulykke eller blodpropp, men også for unge som viser tegn på nedsatt aktivitet på pannelappen sammenlignet med voksne,<ref name = "SteinScott">Steinberg, Laurence; Scott, Elizabeth S. (2003): [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14664689/ «Less guilty by reason of adolescence: developmental immaturity, diminishet responsibility, and the juvenile death penalty»]. ''American Psychologist'' '''58''', s. 1009–1018.</ref> og også for barn som er kronisk forsømt eller mishandlet.<ref name = "TAPANK">Teicher, Martin H.; Andersen, Susan L.; Polcari, Ann; Anderson, Carl M.; Navalta, Carryl P.; Kim, Dennis M. (2003): [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12732221/ «The neurobiological consequences of early stress and childhood maltreatment»], ''Neuroscience and Behavioral Reviews'', '''27''', s. 33–44.</ref> I hvert tilfelle kan den skyldige parten, argumenterer de, sies å ha mindre ansvar for sine handlinger.<ref name="Greene"/> Greene og Cohen forutsier at dommeres fortolkninger av fri vilje og moralsk ansvar, i takt med at det stadig blir fler slike tilfeller og dermed alminnelig kjent, vil fjerne seg fra den intuitive libertaristiske forståelsen som i øyeblikket definerer dem.

Greene og Cohen argumenterer også for at det juridiske systemet ikke behøver denne libertaristiske fortolkningen. Derimot foreslår de at kun gjengjeldende oppfattelser av rettferdighet, der det juridiske systemet skal straffe ugjerninger, krever den libertaristiske intuisjon. [[Konsekvensialisme|Konsekvensialistiske]] tilnærminger til rettferdighet, som er rettet mot å fremme fremtidig velferd i stedet for å imøtekomme umiddelbar fortjeneste, kan overleve selv hard deterministisk fortolkning av fri vilje. Som en følge av dette kan det juridiske system og oppfattelsen av rettferdighet således bli opprettholdt på tross av nylige nevrovitenskapelige beviser som underminerer libertaristisk intuisjoner av fri vilje.