Redigerer Fregatt (avsnitt)

=== Storhetstiden ===
[[Fil:Lutine1.jpg|thumb|En fregatt med 32 kanoner av Magicienne–klassen fra siste halvdel av 1700-tallet.]]
Rundt 1750 ble fregatten et allsidig og alminnelig krigsskip med klart definerte oppgaver også i fredstid ettersom kontroll av egne territorialfarvann hadde fått større betydning. [[Linjeskip (marinefartøy)|Linjeskip]] var mer ment for sjøslag og maktdemonstrasjoner. Dessuten representerte de en sterkt økonomisk belastning på grunn av dyre drift. De fleste land (også [[Danmark-Norge]]) la særlig linjeskipene i opplag og tok de ut i krise- eller krigstid. Fregatten ble på denne tiden marinenes «arbeidshest» i fredstid og i krisetid for hundre år framover.

==== «Den sanne fregatten» ====
I Frankrike, Storbritannia og Sverige hadde man kommet fram til den rette konstruksjonen som skulle utgjør en fregatt med standard bevæpning på mellom 28 og 36 kanoner og en besetning på mellom 150 og 200 mann. Halvdekket og bakken blir satt sammen ved kubrygger på hver reling så kanondekket ble med tiden lukket med bare et åpent rom midtskips.

En kapprustning mellom Storbritannia og Frankrike var startet under den [[Østerrikske arvefølgekrig]]en når det gjaldt skipsartilleriet. Først brukte franskmennene 8-punds, deretter 12-punds kanoner. Britene svarte med større kaliber og stykkvekt. I 1770 hadde kaliberet på hovedskytset økt til 18-pund. Samtidig var antall kanoner økt, men ikke på bekostning av seilegenskaper eller egenskapene til sjøs. I 1790 hadde den største fregatten i alminnelig tjeneste 38 kanoner med 18-punds kaliber.

Kapprustningen måtte til slutt resulterte i større fregatter. Frankrike satset tradisjonelt på hurtigseilende egenskaper og sterk ildkraft i tråd med sin tro på kaperkrigføring og raid ute på havet der man skulle beseire de mindre eller likverdige motstanderer og seile vekk fra de sterkeste. I 1785 kom den første store fregatten, «Pomone», med 40 kanoner oppstilt på ett kanondekk som var 48,5 m langt samt på bakken. Fregatten målte 1240 tonn og var praktisk talt likeverdig med et linjeskip som bare var litt større og hadde et ekstra kanondekk.

Etter «Pomone» var erobret av britene i 1794, oppdaget de at det var 24-punds skyts på kanondekket og det førte til rabalder som fulgt til at man valgt å ombygge tre 64-kanoners linjeskip til formidable 44-kanoners fregatter ved å hugge bort det øverste dekket. De startet byggingen av en kopi av «Pomone» som fikk navnet «Endymion» i 1797. Denne fregatten var i tjeneste frem til 1830-årene.

==== De første «superfregatter» ====
Den nye amerikanske nasjonen hadde Storbritannia som hovedfiende og ingen marine. Siden ekte linjeskip var dyre begynte man å bygge store fregatter i 1790-årene.  Denne skipsklassen, representert av «United States», «Constitution» (bilde øverst) og «President» hadde 44-kanoner med to dekk. De krevde mange menn  og neste generasjon fregatter hadde kun 38-kanoners med mindre kaliber.

Under krigen mot Storbritannia i 1812 hadde de amerikanske «superfregatter» vist seg å ha overlegen ildkraft og påførte Royal Navy flere sviende tap. Kanondekket var nå nesten helt lukket og halvdekket var blitt til et dekk sammen med bakken i hele skipets lengde med bare en mindre åpning midtskips som gav et delvis åpen kanondekk. Et slikt åpent dekk (som het ''spardekk)'' som kan forsterkes for den ekstra lasten av bestykning, og skulle bli meget viktig for den videre utviklingen av trebygde krigsskip i 1800-tallet. Royal Navy ga etterhvert ordre til sine kapteiner å ikke angripe amerikanske fregatter hvis man ikke hadde minst 2:1 overlegenhet.

Suksessen i 1812-1814 inspirerte mange stater til å bygge lignende fregatter med et lukket og et åpent kanondekk.  Disse nye «superfregattene» ble også omtalt som ''dobbelte fregatter'' med to lag skyts. Den nye konstruksjonsmetoden utviklet av [[Thomas Seppings]] i begynnelsen av 1800-tallet tillot et hopp i dimensjoner for trebygde krigsskip på 1800-tallet. Det var ikke lenger umulig å bygge store, lange skip på opptil sytti meter. Som før ledet franskmennene an med den nye 60-kanoners «La Belle Poule», bygget i 1834 som den første med helt lukket kanondekk og med fullstendig artilleri på begge dekk og med ubrutte relinger fra for til akter.

Rettlinjede relinger fra for til akter ble meget karakteristiske for den siste generasjonen av krigsskip uansett størrelse bygget i tre i de fleste marineorganisasjoner verden rundt. Et synlig unntak var den britiske [[Royal Navy]] med skansebekledning på akter og for på deres linjeskip og større fregatter.

Fregattene vokste i deplasement og slagkraft, slik at de minste variantene av fregattene ble erstattet av [[korvett]]en som overtok de fleste opprinnelige roller som rekognosering og kryssertokt og patruljeformål. Begrepet ''korvette'' i midten av 1800-tallet var om krigsskip med ét åpent kanondekk. Fregatter kunne bli ombygget til korvetter ved å ta bort spardekket.