Redigerer Fredegars krønike (avsnitt)

== Fortsettelsene ==
En gruppe med manuskripter, Kruschs klasse 4, inneholder en omarbeidelse av ''Fredegars krønike'' som følges av ytterligere seksjoner som beskriver hendelser i Frankerriket opp til 678. Disse tilleggseksjonene er referert til som ''Fortsettelsene''. I sin kritiske utgave har Krusch lagt disse ekstra kapitlene til i en appendiks, noe som skaper et feilaktig inntrykk at disse to delene tilhører samme manuskript.<ref name="Goffart_2009" /><ref>Krusch (1888), [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/goToPage/bsb00000749.html?pageNo=168&zoom=1.00 s. 168]</ref>

Manuskriptene i klasse 4 er inndelt i tre bøker. Den første begynner med en seksjon basert på [[avhandling]]en ''De cursu temporum'' av den obskure latinske forfatteren Quintus Julius Hilarianus fra [[300-tallet]]. Denne følges av en versjon av Fredegars bok II med en utvidet redegjørelse av [[frankerne]]s påståtte [[troja]]nske opprinnelse. Den andre boken er en forkortet versjon av Gregorius av Tours' fortellinger som samsvarer med Fredegars bok III. Den tredje og siste boken består av de 90 kapitlene i Fredegars bok IV, fulgt av ''Fortsettelsene''.<ref name="Goffart_2009" />

''Fortsettelsene'' består av tre deler. De første ti kapitlene er basert på ''[[Liber historiae Francorum]]'', en anonym krønike fra [[Neustria]] som avsluttes rundt året 721. Den andre delen, kapitlene 11–33, dekker årene opp til 751. Ved dette tidspunktet er en [[kolofon]] satt inn i teksten som forklarer at krøniken ble skrevet etter ordre av [[Karl Martell]]s bror, grev Kildebrand I (død 751). En [[oversettelse]], basert på Wallace-Hadrills engelske utgave, lyder:
:«Opp til dette tidspunktet gjorde den utmerkede grev Kildebrand, onkel av den nevnte kong Pipin, seg stor umak for å få denne historie, eller ''geste'', nedtegnet av frankerne. Det etterfølgende er etter fullmakt av den utmerkede grev Nibelung, sønn av Kildebrand.»<ref>Wallace-Hadrill (1958), s. 528.</ref>
::Den latinsk originalen: ''Usque nunc inluster vir Childebrandus comes, avunculus praedicto rege Pippino, hanc historiam vel gesta Francorum diligetissime scribere procuravit. Abhinc ab inlustre viro Nibelungo, filium ipsius Childebrando, itemque comite succedat auctoritas''.<ref>Krusch (1888), [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/display/bsb00000749_00191.html?zoom=1.00 s. 182]</ref>

Krøniken fortsetter deretter i ytterligere tjue kapitler som dekker hendelsene i Frankerriket opp til år 768.<ref>Fouracre (2000), s. 7.</ref>

Middelalderforskeren Roger Collins hevder at teksten i klasse 4-manuskriptene skiller seg såpass fra Fredegars krønike i ''Codex Claromontanus'' at de burde betraktes som et selvstendig verk. Han har også foreslått en nye tittel, ''Historia vel Gesta Francorum'', som i kolofonen nevnt over. Han mener at én forfatter var ansvarlig for teksten fram til år 751, og en annen skrev tilleggskapitlene.<ref>Collins (2009a).</ref><ref>Collins (2009b).</ref>