Redigerer Francisco Goya (avsnitt)

== Mest kjente verker ==
Blant Goyas mest kjente verker finner vi blant annet seriene ''[[majo|Den nakne maja/Den påkledte maja]]'', ''Henrettelsene 3. mai 1808'', ''[[Pinturas negras]]'' og ''[[Disparates]]'' (1824)

=== Den nakne og påkledde maja (1799-1803) ===
{| align=center
! 
|-
|[[Fil:Goya Maja naga2.jpg|300px|thumb|''Den nakne [[Majo|maja]]'' [[1799]]–[[1800]] var et skandalemaleri, idet den spanske kirken forbød avbildninger av den nakne menneskekroppen. ]]
|[[Fil:Goya Maja ubrana2.jpg|300px|thumb|''Den påkledte maja [[1800]]–[[1803]] utfordrer seeren til å forestille seg henne naken. ]]
|}
''Den nakne maja'' og ''den påkledde maja'' ble malt i perioden 1799 til 1803.<ref>Elke Linda Buchholz oppgir perioden 1798 til 1805 for begge verkene, som om de skulle blitt malt parallelt, mens flere andre kilder bruker 1799-1800 for den nakne maja som skal ha blitt malt først, og 1800-1803 for den påkledde maja.</ref>
Disse skandaleomsuste maleriene – som viser den samme kvinnen i nøyaktig samme positur, men både i naken og påkledd versjon – blir ofte antatt å forestille [[hertuginnen av Alba]], som Goya tidligere hadde malt flere portretter av. Men mer sannsynlig er det at det ble brukt en såkalt [[majo|maja]], altså en modell, en kvinne av «lavere stand» som «viste frem» kroppen sin for penger.<ref name="Side62">[[#refElke|Buchholz 2001, side 62]]</ref>
Maleriene var bestillingsverker, sannsynligvis på bestilling av [[Manuel Godoy]] til privat bruk, men var allikevel skandaleomsuste. For uansett om de skulle være private eller ikke, var avbildninger av nakne menneskekropper strengt forbudt av den spanske kirken, og ansett som usømmelig.<ref name="Side62" /> Den påkledde maja skal derfor ha blitt malt litt senere for å dekke over det første maleriet.

=== Henrettelsene 3. mai 1808 (1814-1815) ===
[[Fil:El_Tres_de_Mayo,_by_Francisco_de_Goya,_from_Prado_in_Google_Earth.jpg|thumb|right|''Henrettelsene [[3. mai]] [[1808]]'' (i [[Madrid]]), Prado-museet i Madrid.]]

På begynnelsen av 1800-tallet begynte den franske keiseren [[Napoleon]] å røre på seg i Frankrike, og han fikk etterhvert for seg at han måtte befri spanjolene fra den spanske kirkens omfattende makt. Den andre mai 1808 ble det oppstandelse i Madrid da franskmennene kom, og den påfølgende dag ble en rekke fremstående spanske personer henrettet.

Spanjolene klarte etterhvert å jage ut franskmennene, som var tallmessig underlegne. Og da krigen omsider var slutt – omkring 1814 – forespurte Goya de spanske myndighetene om tillatelse til å male de «heroiske hendelsene under vår ærerike motstand mot Europas tyranner»,<ref name="Side7071">[[#refElke|Buchholz 2001, side 70-71]]</ref> og da han fikk ja, ble denne serien til, som skildret alle krigens redsler. Goya håpet å vinne tilbake tilliten fra Spanias myndigheter, etter at han flere ganger hadde tråkket dem på tærne med sin samfunnkritikk.<ref name="Side7071" /><ref>Chocano, Carina. "[http://www.latimes.com/entertainment/news/movies/cl-et-goya20jul20,1,399263.story?ctrack=1&cset=true Goya's Ghosts] {{Wayback|url=http://www.latimes.com/entertainment/news/movies/cl-et-goya20jul20,1,399263.story?ctrack=1&cset=true |date=20100530004804 }}". ''Los Angeles Times'', 20 July 2007. Retrieved on 18 January 2008.</ref>

=== ''Pinturas negras'' (1819-1823) ===
[[Fil:Francisco de Goya, Saturno devorando a su hijo (1819-1823).jpg|thumb|right|''Saturn eter sine sønner'' [[1820]]–[[1823]], Prado-museet i Madrid ]]
[[Pinturas negras]] – som kan oversettes med «Svarte malerier», men på norsk best kjent som «Dystre bilder» <ref name="Side77">[[#refElke|Buchholz 2001, side 77]]</ref> – var tittelen på en serie på fjorten malerier som Goya malte mellom 1819 og 1823 med teknikken ''olje på murpuss'', malt på veggen i sitt landsted Quinta del Sordo.<ref name="Side77" /> Disse bildene blir på grunn av sin modernitet og det kraftfulle uttrykket, regnet blant Goyas største verker. Noen av arbeidene viser tegn på sterk abstraksjon og ble på en måte en inspirasjonskilde for ekspresjonismen og ''avantgarde''maleriene på 1900-tallet.<ref>[http://www1.uol.com.br/bienal/23bienal/especial/iego.htm Goya and Modernism, Bienal Internacional de São Paulo] {{Wayback|url=http://www1.uol.com.br/bienal/23bienal/especial/iego.htm |date=20080117072537 }} Retrieved 27 July 2007</ref>
<ref>''Galeria de Arte transparencias Ancora A Todo Color'' 1961 Goya biography from the [[Museo del Prado]]. As quoted on [http://eeweems.com/goya/1961_prado_bio.html eeweems.com] {{Wayback|url=http://eeweems.com/goya/1961_prado_bio.html |date=20120322211814 }}</ref>

Veggmaleriene ble heldigvis bevart da de i tidsrommet mellom 1874 og 1878 ble overført til lerret og befinner seg nå i Prado-museet i Madrid. Det var ikke Goya selv som fant på tittelen ''Pinturas negras''; denne serien ble først navngitt i 1828 av Antonio Brugada som ledet auksjonen som ble avholdt etter Goyas død. Det hadde til da vært ulike forslag til tittel på denne serien. Eksistensen av disse maleriene var lite kjent inntil kunstkritiker Charles Yriarte senere beskrev dem <ref>Charles Yriarte, ''Goya, sa vie, son œuvre'', 1867.</ref>. Overføringen til lerret ble utført av Salvador Martinez Cubells på anmodning fra Baron Émile d'Erlanger <ref>''Cfr.'' Bozal (2005), Bind 2, side. 247</ref> – noe som skal ha medført en betydelig kvalitetsforringelse – for å kunne utstilles på [[verdensutstillingen]] i [[Paris]] i [[Frankrike]] i 1878 med tanke på salg. Men heldigvis, må man vel kunne si, fantes det ingen kjøpere og verkene ble derfor donert til den [[spania|spanske]] staten som i sin tur leverte dem til Prado-museet i 1881.<ref>
{{Kilde www|url=http://www.museodelprado.es/enciclopedia/enciclopedia-on-line/voz/erlanger-baron-frederic-emile-d/?no_cache=1
|tittel= Erlanger, barón Frédéric Émile d'
|besøksdato= 22. juli 2012
|forfatter= L. V. G.
|redaktør = [[Fundación Amigos del Museo del Prado]]
|år= 2006
|språk= Spansk
}}</ref>

=== Disparates (ca. 1824) ===
''Disparates'' – som på norsk betyr noe sånt som «nonsens og absurditeter» <ref>[[#refElke|Buchholz 2001, side 80-81]]</ref> – er en serie gåtefulle raderinger som ikke ble publisert før i 1864, lenge etter Goyas død. Tittelen på raderingene ble gitt fordi flere av bildene har ordet ''Disparate'' i inskripsjonen.