Redigerer Formel 1 (avsnitt)

=== I starten (1950&ndash;1959) ===
[[Fil:Alfa-Romeo-159-(1951).jpg|thumb|230px|Alfa Romeos vinnerbil som kjørte i 1951-sesongen]]
Når vi ser tilbake på den tidens biler ser de for oss ut til å være håpløse for sine oppgaver. Men for 50-årenes motorsportentusiaster var de tekniske mirakler bygget for å «fly» på bakken. Reglene tillot 1,5 liters kompressormotorer og 4,5 liters forgassermotorer.

Det sterkeste laget fra dag én viste seg å være [[Alfa Romeo]], som hadde tre Fa-er i stallen: Dr. [[Nino Farina]], [[Juan Manuel Fangio]] og [[Luigi Fagioli]]. Disse tre fordelte alle seierne seg i mellom, og Farina ble den første verdensmesteren i F1 historien. Siden regelverket tillot fritt valg av [[drivstoff]], blandet konstruktørene vanlig bensin med en god dose alkohol for å holde temperaturen nede. Kompressorbilene hadde også problemer med sitt enorme drivstofforbruk.

[[Maserati]] greide å hente i overkant av 200 [[Hestekraft|hk]] ut av sine motorer, og en ny rekord for forgassermotorer ble satt. Det magiske tallet: 100 hester per 1000&nbsp;cm³ sylinderkapasitet i en sugemotor. Mercedes entret F1-scenen på [[Reims-Gueux|Rheims]]-banen i [[Frankrike]] med biler som så ut som [[sportsvogner]] – hjulene var nemlig dekket av skjermer for aerodynamikkens skyld. Resultatet ble at Juan Manuell Fangio ble verdensmester i 1954 og 1955. Alle bilene var fortsatt utstyrt med [[Bremser (bil)#Trommelbremser|trommelbremser]], i motsetning til moderne skivebremser. Det britiske [[Connaught Engineering|Connaughtlaget]] introduserte [[Bremser (bil)#Skivebremser|skivebremser]] i Formel 1 for første gang i 1955. En annen innovasjon kom i 1955 og viste seg snart å være uslåelig. Motoren montert bak føreren hadde vist seg så vellykket at innen 1961 hadde frontmonterte motorer forsvunnet for godt.