Redigerer Fiskeoppdrett (avsnitt)

=== Miljøproblemer ===
Lakselus og rømt laks er et vesentlig [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblem]] ved fiskeoppdrett.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 162"/><ref>[http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/hav_og_kyst/wwfs_losninger/sjomat.cfm Sjømatguide] {{Wayback|url=http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/hav_og_kyst/wwfs_losninger/sjomat.cfm |date=20090212233834 }} WWF</ref><ref>[http://www.bellona.no/factsheets/Havbruk-oppdrett Havbruk-oppdrett] {{Wayback|url=http://www.bellona.no/factsheets/Havbruk-oppdrett |date=20091202000038 }} Bellona</ref>

1061 tonn [[kobber]] ble brukt av oppdrettsnæringen i 2013, og rundt 80-90 prosent av dette lekker i sjøene fra merdene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeoppdrett/kobber-og-andre-kjemikalier-i-fiskeoppdrett/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-08 |arkiv-dato=2016-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160402211632/http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeoppdrett/kobber-og-andre-kjemikalier-i-fiskeoppdrett/ |url-status=yes }}</ref><ref name="Sandvik, K. 2016 s. 176"/>

[[Klima- og forurensingsdirektoratet]] skrev til Miljøverndepartementet i 2009, at «''Akvakultur er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa til Russland'',<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/03/24/nyheter/miljo/fiskeoppdrett/innenriks/forurensing/10963831/ Kloakk tilsvarende 8,8 mill. mennesker går rett i fjordene]</ref> at utslippene hadde økt betydelig og at de var bekymret for overgjødsling. De foreslo nye krav til hvor det skulle være lov å etablere oppdrettsanlegg og regelmessige krav til miljøundersøkelser».<ref>http://www.dagbladet.no/2013/06/28/nyheter/samfunn/politikk/valg13/lisbeth_berg-hansen/27886416/</ref>
For høye utslipp av [[næringssalter]], førte til at [[Fylkesmannen i Hordaland]] så et behov for ekstra overvåking av [[Sørfjorden]] (i [[Osterfjorden]]) sommeren 2015; Målinger for akseptabelt utslipp var for høye fra oppdrettsanlegg; For mange [[flerbørstemarker]] og [[bunndyr]] var forårsaket [til dels] av utslipp.<ref>Sandvik, K. (2016) s. 189</ref>

Det er usikkerhet om hvordan [[fremmedstoff]]er i laksefôr påvirker [[næringskjeden]] i havet.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 176"/> Av laksens fôr ender mellom 5 og 10 prosent på havbunnen.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 183"/> Laksefôr tilsatt medisin fører til at medisinen ender opp i skall- og krepsdyr og sedimenter nær oppdrettsanlegg.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 183"/><ref>[http://www.imr.no/filarkiv/2013/04/hi-rapp_2-2013c.pdf_1/nb-no Flubenzoroner i fiskeoppdrett - miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk]</ref>

Norsk miljøbevegelse har lenge kommet med krav om at en økende del av oppdrett skal skje i lukkede anlegg eller på land.<ref>Sandvik, K. (2016) s. 191</ref> I 2015 ble ti selskaper tildelt det som ble omtalt som mørkegrønne konsesjoner, der deler av eller hele produksjonstiden skulle skje i lukkede anlegg. Samme år åpnet regjeringen også for å tildele utviklingskonsesjoner fortløpende. Det norske oppdrettsselskapet [[Marine Harvest]] har uttalt at dersom den lukkede teknologien de satser på blir en suksess, vil de etter hvert fase ut konvensjonell teknologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klagebehandlingen-av-gronne-laksekonsesjoner-er-ferdig/id2438033/|tittel=Klagebehandlingen av grønne laksekonsesjoner er ferdig|besøksdato=2016-04-08|dato=2015-09-02|fornavn=Nærings- og fiskeridepartementet|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.intrafish.no/gratis_nyheter/article1426215.ece|tittel=Innfører vederlagsfrie utviklingskonsesjoner - på prøve|besøksdato=2016-04-08|verk=www.intrafish.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Na-vil-de-lukke-oppdrettsanleggene-3540700.html?spid_rel=2|tittel=Nå vil de lukke oppdrettsanleggene|besøksdato=2016-04-08|verk=Bergens Tidende|arkiv-dato=2016-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160424214555/http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Na-vil-de-lukke-oppdrettsanleggene-3540700.html?spid_rel=2|url-status=død}}</ref>

Fengselsstraffer, både ubetinget og betinget, er blitt idømt av norsk rettsvesen;<ref>Sandvik, K. (2016) s. 160</ref>
Ett oppdrettsselskap har fått en dom i Høyesterett for miljøkriminalitet.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 161"/>

==== Lakselus ====
{{utdypende|Lakselus}}
[[Lakselus]] er en parasitt som lever naturlig på laks. I oppdrettsanlegg, der store mengder laks er samlet, risikerer man en oppblomstring av lakselus. Oppdrettere er pålagt å holde nøye kontroll med mengden av lus i anlegget, og hvis konsentrasjonen kommer over et vist nivå er oppdretteren pålagt å gjøre tiltak. Man bruker da biologisk bekjemping som [[leppefisk]] eller legemidler som er godkjent av Statens legemiddelverk.<ref>[http://www.mattilsynet.no/smittevern_og_bekjempelse/fisk/lakselus/sp_rsm_l_og_svar_om_lakselus_80943 Mattilsynet 2010]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På denne måten holdes lusemengden nede i oppdrettsanleggene, og oppdrettslaksen tar ikke skade av de små mengdene lus som tillates. Problemet er imidlertid at den ville fisken som er rundt anlegget ikke avluses. Den kan derfor få så store mengder lus at den svekkes eller dør av det. Den voksne villaksen er ikke den mest utsatte, siden den lever mesteparten av livet langt ute på havet, der det ikke finnes oppdrettsanlegg. Det er imidlertid verre med sjøørret og sjørøye som lever et mer stasjonært liv i fjordene. Et interessant middel for biologisk bekjempelse av lakselus er bruk av leppefisk. Leppefisk spiser lakselus, og ved å ha en viss menge slike fisker i mærene kan lusenivået holdes nede. Denne metoden er aktualisert fordi man ser tendenser til at lusa utvikler resisten mot mye brukte legemidler. Det er imidlertid fremdeles enkelte problemer knyttet til bruk av leppefisk.<ref>Bjørkan, Thomas: [http://havbrukssenter.no/index.php?m=miljo&fil=miljo.html Havbruk og miljø] Norsk Havbrukssenter 2008.</ref><ref>Torrisen, Ole m.fl.: [http://www.imr.no/aktuelt/kronikker/2008/vil_aldri_bli_kvitt_lakselusproblemene Vil aldri bli kvitt lakselusproblemene] {{Wayback|url=http://www.imr.no/aktuelt/kronikker/2008/vil_aldri_bli_kvitt_lakselusproblemene |date=20090122201046 }} Havforskningsinstituttet 2008</ref>

Det er uklart hvor [[brønnbåt]]er skal tømme avlusingsvann, og det er uklart hvilken del av [[forvaltningen]] som skal ha oppsyn med dette; [Saker om] utslipp av medisinrester kan ikke behandles av [[Fiskeridirektoratet]], [[Miljødirektoratet]], [[Statens legemiddelverk]] eller [[Fylkesmannen]]; Tømming av avlusingsvann i [[rekefelt]] ble politianmeldt høsten 2015.<ref>Sandvik, K. (2016) s. 180-81</ref>

Per 2016 har det vært rettssaker der lovbryter er idømt fengselsstraff for å ha oppgitt feil lusetall, og bøter har nådd 5-10 millioner kroner ved brudd på regelverket.<ref>[http://www.dn.no/smak/2016/03/16/1607/Oppdrettslaks/anklager-arrogant-oppdrettsnring Anklager «arrogant» oppdrettsnæring] "Det har vært rettssaker der oppdrettere får strenge straffer for å oppgi feil lusetall, og gebyrer på 5-10 millioner kroner har blitt utstedt for overtredelser av regelverket. I en situasjon der det å oppgi feil lusetall gir strengere fengselsstraff
«</ref>

==== Rømming ====
Til tross for et strengt regelverk og hard fokus på problemstillingen ser man fremdeles eksempler på at store mengder laks rømmer fra anlegg. Rømming betyr store økonomiske tap for oppdretteren og er et miljøproblem. Det er ulovlig å slippe ut fisk.<ref>Lovdata: [http://www.lovdata.no/for/sf/fi/ti-20080617-0822-003.html#37 Kapittel 3 §&nbsp;37]</ref> Man regner med at en del av oppdrettslaksen ikke kan greie seg ute i naturen, men en del av den rømte oppdrettslaksen vil overleve og gå opp i elver og formere seg med hverandre og med villaks. Det er ikke fare for at laksen blir utryddet, eller at slik formering gir uventede virkninger, men det fører til tap av genetisk bredde i laksestammen. Oppdrettslaksen har sine aner i ville norske laksestammer, men på grunn av systematisk avl og utvalg har oppdrettslaksen en egen genetikk, og ulike oppdrettslakser ligner på hverandre. Hos villaksen er det stor genetisk variasjon fra stamme til stamme, og man frykter at dette mangfoldet skal gå tapt hvis man får stadig innblanding av oppdrettslaks-gener. Dette kan muligens gi en svekket villaks og mindre variasjon i arten.

==== Virus- og bakteriesykdommer ====
[[Havforskningsinstituttet]] har begrenset kunnskap om reell
smitteoverføring.<ref>[https://www.imr.no/filarkiv/2015/04/risikovurdering_2014_web.pdf/nb-no Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014], s. 153</ref> Bransjens største trussel fra virus og bakteriesykdommer kommer fra<ref>Sandvik, K. (2016) s. 167</ref>

* [[pankreassykdom]] (PD)<ref>[https://www.imr.no/filarkiv/2015/04/risikovurdering_2014_web.pdf/nb-no Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014]</ref>
* [[amøbegjellesykdom]] (AGD)
* [[infeksiøs lakseanemi]] (ILA)
* [[infeksiøs pankreas nekrose]] (IPN)<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 168"/>
* [[hjerte- og skjelettmuskelbetennelse]] (HSMB)<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 168"/>
* [[kardiomyopatisyndrom]] (CMS)<ref>Sandvik, K. (2016) s. 169</ref>

En sykdom som ble oppdaget på [[Hitra]] - [[kaldtvannsvibriose]] eller [[hitrasyken]] - gjorde størst skade vinteren og våren 1987, og økonomiske tap ble i 1990 anslått til 800 millioner kroner.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 26"/> En vaksine ble etterhvert produsert, og [[selektiv avling]] økte motstandyktighet mot enkelte sykdommer.<ref name="Sandvik, K. 2016 s. 26"/>

==== Massedød etter at kjemikalier ble sluppet i merde ====
I løpet av 26 minutter døde over {{formatnum:126225}} laks under avlusing ved SalMar sitt oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag, 24. november 2015. Spesialinspektør og veterinær Aud Skrudland i Mattilsynet sa i mars 2016 til Adresseavisen at hun ikke kjenner til en større enkelthendelse av massedød av laks enn denne».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/salmar-anmeldes-for-massedod-hos-oppdrettsfisk-1.12887405|tittel=SalMar anmeldes for massedød hos oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-01|dato=2016-04-06|fornavn=Torunn|etternavn=Grymer|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>