Redigerer Filosofiens historie (avsnitt)

=== Teologisk filosofi ===
[[File:Augustinus 2.jpg|thumb|[[Augustin av Hippo]]]]
[[Kristendom]]men vokste fra å være en liten [[jødisk]] [[sekt]] i løpet av noen få hundreår til den under keiser [[Konstantin den store]] i [[325]] ble en [[statsreligion]]. Da [[Platons Akademi]] i Athen ble stengt av keiser [[Justinian I den store|Justinian I]] i [[529]], markerer dette at antikken som epoke var over. 

Med «kristen middelalder» menes at de filosofiske doktriner som ble fremmet av troende kristne var under bevisst kristen innflytelse. Likevel kan man med Arne Næss slå fast at de er filosofer i egen rett ved at de uavhengig av sin kristne tro og teologi gjorde en filosofisk innsats som har hatt betydning for Vestens kulturkrets.<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 269</ref> De første teologer, forfattere og andre lærde som skrev og utredet sin tro og drev polemikk med likesinnede og hedninger i kristendommens første tid rundt [[100]]-[[300]], kalles for [[kirkefedre]]ne. En av dem, [[Tertullianus]], var en hedensk filosof før han ble kristen, og deretter ivrig etter å fordømme andre, om enn på filosofisk grunnlag. [[Origenes]] var den første som forsøkte å gi kirken en systematiske teologi. 

Den fremste av de tidlige kristne filosofene som levde i tiden etter antikken, det vil si [[senantikken]], var uten tvil [[Augustin av Hippo]]. Han utviklet en klassisk kristen filosofi, og hele den vestlige tanke ved å skape en [[syntese]] av [[hebraisk]] og greske tanker. Han tok med seg filosofi fra [[Platon]], [[nyplatonisme]] fra [[Plotin]] hvor han tok forestillingen om en åndelig verden og en ikkemateriell Gud som ble framstilt som «lys» i en åndelig betydning, og [[Stoikerne|stoismen]] som han endret i lyset av den himmelske åpenbaring. Han skrev omfattende om mange religiøse og filosofiske tanker, og benyttet som jødiske [[Filon]] den [[allegori]]ske metode i lesningen av Bibelen.

De nærmeste århundrene etter Augustins død er innen den kristne kulturkrets praktisk talt uten selvstendig filosofisk kultur før det endret seg i høymiddelalderen. [[Boëthius]] er dog et unntak, men selv om han antagelig var kristen, var hans siste verk før han ble henrettet i [[525]], ''[[Filosofiens trøst]]'' (''Consolatio philosophiae''), ikke teologisk filosofi, men hans forsøk på å bevare den klassiske, antikke filosofien. 

[[Fil:AverroesColor.jpg|right|thumb|Averroës, utsnitt av et maleri]]
Boëthius oversettelse av Aristoteles' verk om logikk var den eneste betydelige del av Aristoteles' verker som var tilgjengelig i Europa før inntil [[1100-tallet]]. Mens Vest-Europa gikk inn i «de mørke århundrene» og etter at keiser Justinian hadde stengt den siste filosofiskole, var det mange filosofer som vandret østover og med seg hadde de åpenbart sine bibliotek. [[Araberne]] gjorde mer enn å ta vare på antikken og hellenismens filosofi ved at de også gjorde en selvstendig innsats, noe som førte til at [[islamsk filosofi]] fikk en sterk posisjon for en tid. Den utviklet seg parallelt med den kristne da Aristoteles og nyplatonismen dannet grunnlaget for både den kristne som muslimske filosofi. På 1100-tallet flyttet det arabiske filosofiske tyngdepunktet fra Asia og Afrika da vilkårene for filosofi ble innskrenket og til [[Maurere|mauriske]] [[Spania]]. Herfra utøvde middelalderens muslimske filosofer betydelig innflytelse på kristen [[skolastikk]]. Innenfor arabisk filosofi ruver særlig [[Al-Farabi]], [[Avicenna]], og [[Abu Hamid Ghazali|Algazal]]. I mauriske Spania i middelalderen virket både muslimske [[Averroës]] og i den samme miljøet også den jødiske filosofen [[Maimonides]]. [[Jødisk filosofi]] sto også i samspillet mellom muslimske tanker og hellenistisk filosofi.

;Kristne, muslimske og jødiske filosofer og teologer
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
;''Tidlig kristne filosofer:''
* [[Justin Martyr]] (ca. 100- ca. 165)
* [[Tertullianus]] (ca. 160-220/225)
* [[Ireneus av Lyon]] (125-ca. 203)
* [[Klemens av Alexandria]] (ca. 150-216)
* [[Origenes]] (ca. 185 – 254)
* [[Augustin av Hippo]] (354-430)
* [[Athanasius av Alexandria]] (ca. 296-373)
* [[Johannes Chrysostomos]] (347-407)
| valign="top" width="33%" |
;''Muslimske filosofer:''
* [[Al-Farabi]] (872-ca 951)
* [[Al-Haitham]] (ca. 965-1039)
* [[Avicenna]] (980-1037)
* [[Abu Hamid Ghazali|Algazel]] (1058–1111)
* [[Abu Rayhan Biruni]] (973-1048)
| valign="top" width="33%" |
;''Jødiske filosofer:''
* [[Filon]] (ca. 20 f.Kr. – ca. 50 e.Kr.)
* [[Akiva ben Josef]] (ca. 50–ca 135 e.Kr.)
* [[Saadia Gaon]] (ca. 882/892-942
* [[Maimonides]] (1135–1204)
* [[Nachmanides]] (1194–1270)
|}