Redigerer Filosofi på 1700-tallet (avsnitt)

=== Rousseau ===
[[Fil:Allan Ramsay 003.jpg|thumb|upright|Rousseau, maleri av Allan Ramsay, 1766]]
Innenfor den franske opplysningstiden vokste også fram en romantisk retning som var kritisk til å stole utelukkende på fornuften. En av de fremst i denne retningen var [[Jean-Jacques Rousseau]], som var ikke filosof i ordets egentlig betydning, unntatt i visse deler av hans politiske verker og skrifter om barneoppdragelse, men gjennom hans omfattende litterære verker fikk han stor betydning for den senere [[Romantikken|romantiske bevegelse]], ved hans forsvar for følelsenes rett mot fornuften. Samtidig inspirerte hans tanker også [[den franske revolusjon]]. I [[1762]] utga han to viktige bøker, ''Om samfunnspakten'' (''Du contrat social'') som inneholdt hans politiske grunnsyn, og oppdragelsesromanen ''Émile''. Begge bøkene kritiserte religionen og ble forbudt. Rousseau flyktet til [[Sveits]] hvor levde under beskyttelse av [[Fredrik II av Preussen]].

«Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker», hevdet Rousseau i ''Om samfunnspakten''. Med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt. I det øyeblikk som menneskene overførte sine rettigheter til samfunnet som en helhet, taper de sine individuelle rettigheter. Rousseau argumenterte for at mennesket hadde det best i sin [[natur]]tilstand, men at [[sivilisasjon]]en og samfunnet hadde ødelagt det. Hvis dette var sant — Rousseau påstod aldri at vi kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstand — fantes det så en måte hvorved man kunne bevare menneskets naturlige [[frihet]] på i det moderne samfunn.