Redigerer Filip IV av Spania (avsnitt)

== Krise i Spania ==

Innenlands slet Spania på 1600-tallet med en dyp økonomisk krise. Demografisk tilbakegang og forandringer, tilbakevendende epidemier, døde avlinger og industriell stagnasjon, samt et høyt skattenivå i Castilla, var alt linket til den pågående krigføringen, og førte til den berømte ”Spanske Nedgangen”, som var mer nyansert enn den ofte blir beskrevet, men som allikevel var udiskutabel og har blitt synonymt med Filips regjeringstid.

Grunnet dette havnet Spania i en krise. Kongemakten ble konfrontert med opprør i flere deler av kongeriket, mot skatteøkningen som kom for å kunne dekke krigsutgiftene i en tid hvor økonomi var trangt fra før. Den verste krisen var når Portugal ble uavhengig i 1640, som Filip var nødt til å akseptere, da han ikke hadde nok makt eller krefter til å forhindre det.

Filip er best kjent for de menn som omgav ham. Som sin far hadde Filip IV rådgivere som ofte ble anklaget av sjalu adelsmenn for å prøve å ta tronen. Den største av disse favorittene var Gaspar de Gusmán, greven av Oliviares (1578-1645), hvis rival på andre siden av Pyreneene var Kardinal Richelieu (1585-1642) i hoffet til Ludvig XII (regjerte 1610-1643). Olivares trente og kultiverte den unge kongen, med et framtidig håp om at han skulle gjenopprette Spanias hell og rykte. Selv om Filip har blitt avfeid som den abdiserende kongen, så vi ser hans korrespondanse at han ikke var en marionett. Han delte et frenetisk ønske med Olivares om å seire på Europas slagmarker, men samtidig ville han også å reformere Spania fra innsiden, det siste ønsket ble drevet av det første. Filip brukte sin regjeringstid ikke bare med krigføring på forskjellige fronter, men han balanserte også de konkurrerende interessene til sine vasaller- aristokratiet, byene og folket- alle som han måtte forhandle med for å få tak i skatter og avgifter for å klare å reise og opprettholde sitt militærvesen.<ref name=":2" />

Olivares falt fra makten i 1643, og hans regjeringssystem falt i grus. Dette året møtte Filip, og kom under innflytelse av, Sor María de Jesús de Agreda (1602-1665) en spirituell rådgiver som han korresponderte med resten av livet, og som han mottok både spirituelle og politiske råd fra. Filip fikk også en ny favoritt, Olivares nevø Ludvig de Haro (1598-1661), som styrte over Spanias gradvise nedtrapping fra europeiske og innenlandske konflikter. Spanias ydmykelser som Filip følte seg ansvarlig for, gjorde kongens siste år til noen melankolske år. Av like stor bekymring var fraværet av en arving. Hans første kone, Isabel av Bourbon, som døde i 1644 hadde en sønn, som døde i 1646 i en alder av 17. Filip giftet seg så med sin niese Mariana av Østerrike, hvis andre sønn Karl arvet tronen etter Filips død i 1665. Den svake Karl var den siste av de Spanske Habsburgerne.<ref name=":0" />

Filips personlighet er ofte tenkt på som en refleksjon av nedgangsperioden til Spania som en stormakt. Ved enden av hans regjeringstid hadde Spania nå blir en annenklasses statsmakt, svekket av militære tilbakeslag og økonomiske problemer. Mentalt og psykisk utmattet døde han i en alder av seksti i 1665, og etterlot seg dermed en stormakt i nedgang til sin sønn Karl, hvis utvikling gav lite rom for håp.<ref name=":1" />