Redigerer Farthest South (avsnitt)

=== Captain James Cook ===
{{Utdypende artikkel|James Cook}}
[[Fil:James Cook's portrait by William Hodges.jpg|thumb|Captain James Cook]]
Den andre av James Cooks historiske ferder, 1772&ndash;75, var først og fremst et søk for den unnvikende [[Terra Australis|Terra Australis Incognita]], som fremdeles var antatt å ligge et sted i uutforskede breddegrader under 40°&nbsp;S.{{Sfn|Coleman|s=53–54}} Cook forlot England i september 1772 med skipene [[HMS «Resolution»]] og [[HMS «Adventure»]]. Etter en pause i Cape Town, seilte de to skipene sørover den 22. november, men ble drevet mot øst av kraftige stormer.{{Sfn|Coleman|s=56–57}} De klarte å komme seg lengre sørover, og møtte den første [[Sjøis|pakkisen]] 10. desember. Dette ble raskt en solid barriere, og Cooks sjømannskap ble testet til det ytterste mens han manøvrerte seg gjennom pakkisen.{{Sfn|Coleman|s=56–57}} Til slutt fant han åpent vann, og var i stand til å fortsette sørover; den 17. januar 1773 nådde ekspedisjonen den antarktiske sirkel på 66°20'&nbsp;S,{{Sfn|Coleman|s=59}} og ble de første skipene til å klare dette. Videre fremdrift ble sperret av is og skipene snudde nordøstover med kurs for New Zealand, som de nådde den 26. mars.{{Sfn|Coleman|s=59}}

Under de påfølgende månedene utforsket ekspedisjonen det sørlige Stillehavet før Cook førte «Resolution» sørover igjen &ndash; «Adventure» hadde trukket seg tilbake til Sør-Afrika etter en uordentlig krangel med New Zealands innfødte innbyggere.{{Sfn|Coleman|s=61}} Denne gangen var Cook i stand til å trenge langt forbi den antarktiske sirkel, og den 30. januar 1774 nådde han 71°10'&nbsp;S, hans Farthest South-rekord,{{Sfn|Preston|s=11}} men tilstanden til isen gjorde videre reise sørover umulig. Denne sørlige rekorden ble stående i 49 år.

I løpet av sine reiser til antarktiske farvann hadde Cook kretset rundt verden på breddegrader som regel over 60°&nbsp;S, og så ikke annet enn dystre ugjestmilde øyer uten et snev av det fruktbare kontinentet som enkelte håpet lå i sør. Cook skrev at hvis noe slikt kontinent skulle eksistere, ville det være «et land dømt av natur», og at «ingen mann vil dra lengre en jeg har gjort, og landet i sør vil aldri bli utforsket». Han konkluderte: «Skal det umulige oppnås og landet bli oppnådd, ville det være helt ubrukelig og til ingen nytte for oppdageren eller hans nasjon».{{Sfn|Coleman|s=62–64}}