Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== Romantikken ===
[[Fil:Gallen-Kallela The defence of the Sampo.png|miniatyr|Finske [[Kalevala]] har inspirert en rekke kunstnere. Her er helten Väinämöinen framstilt i ''Forsvaret av Sampo'', malt av [[Akseli Gallen-Kallela]].]]
[[Romantikken]], en litterær og kulturell bevegelse på slutten av [[1700-tallet]] og begynnelsen av [[1800-tallet]], var en dramatisk reaksjon til opplysningstidens rasjonalisme, og utfordret å sette fornuften framfor følelsene i høysetet. Romantikerne fremmet viktigheten av åndelighet og fantasi. Dens suksess i å rehabilitere fantasien var viktig for utviklingen av den fantastiske litteraturen og romantikkens interesse i middelalderens romanser skaffet mange motiver til den moderne fantastiske litteraturen.<ref name="Grant_821">Grant, John; Clute, John (1999): ''The Encyclopedia of Fantasy'', s. 821</ref>

Romantikerne påkalte middelalderromansene som rettferdiggjøring for det verker som de ønsket å skrive til forskjell for de realistiske tekstene fra opplysningstiden. Romantikernes tekster var dog ikke alltid fantastiske i sitt vesen, tidvis var handlingsgangen usannsynlig for å ha kunne være mulig å skje.<ref name="Grant_821"/> Et av de første litterære resultatene for den nye fascinasjonen var [[Gotisk roman|den gotiske roman]], en litterær sjanger som begynte i England med ''The Castle of Otranto'' ([[1764]]) av [[Horace Walpole]]. Den ble forløperen til både den moderne fantastiske litteraturen og til den moderne skrekklitteraturen. «Gotisk» her hadde betydningen mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende, og typiske trekk for en gotisk roman er [[mystikk]], det overnaturlige, [[spøkelse]]r, hjemsøkte bygninger, [[slott]], [[dommedag]], død, forfall, galskap, arvelige forbannelser og så videre.<ref>[https://www.bl.uk/romantics-and-victorians/themes/the-gothic «The Gothic»] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/romantics-and-victorians/themes/the-gothic |date=20180525065938 }}, Discovering Literature: Romantics and Victorians, ''British Library''</ref> En kjent gotisk roman som også inneholdt en god del fantastiske elementer (avledet fra ''[[Tusen og en natt]]'') var ''[[Vathek]]'' (1786), skrevet av [[William Beckford]].<ref>Stableford, Brian (2005): ''The A to Z of Fantasy Literature'', Scarecrow Press, Plymouth. ISBN 0-8108-6829-6, s. 40</ref>

Senere i romantikken førte reaksjonen på opplysningstiden at folkeminnesamlere til eventyr, episke dikt og ballader ble samlet inn og utgitt i trykte utgaver. [[Brødrene Grimm]] i Tyskland var inspirert av den tyske romantiske bevegelse til å utgi samlingen ''Kinder- und Hausmärchen'', på norsk kalt for ''[[Brødrene Grimms eventyr]]'', i tidsrommet 1812–1815. Mange andre samlinger var inspirert av brødrene Grimm, blant annet ''[[Norske Folkeeventyr]]'' (fra 1842) av [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]. Motivene for disse, i [[Norge]] og andre steder i [[Europa]], var ikke utelukkende av romantikken, men den romantiske nasjonalisme som inspirerte til samle inn og redde den nasjonale kulturarv: tidvis, som med finske ''[[Kalevala]]'' (første versjon i 1835), ble det samlet inn folkelige fortellinger og folkeminne som omgjort til et [[epos]] som skulle være motstykke til andre nasjoner [[nasjonalepos]]; andre ganger, som med ''[[Ossian]]'' (1760) var det fabrikkert folkeminne, og som fikk enorm popularitet inntil det ble avslørt at det var egentlig forfattet av [[James Macpherson]], og interessen falt som en stein. Disse verkene, enten det var eventyr, ballader, eller episke folkeminne, ble en betydelig kilde for senere fantastiske litteratur.<ref>Moorcock, Michael (2004): ''Wizardry & Wild Romance: A Study of Epic Fantasy'', ISBN 1-932265-07-4, s. 35</ref>

Romantikernes interesse i [[middelalderen]] førte også til en ny interesse i den litterære eventyrfortellingen. Tradisjonen begynte med Giovanni Francesco Straparola og [[Giambattista Basile]] på 1500-tallet i Italia, og ble utviklet av Charles Perrault på 1600-tallet og en franske litterære stilen [[preciositeten]], og ble gjenopptatt av den tyske romantiske bevegelsen. Tyske [[Friedrich de la Motte Fouqué]] (av fransk [[Hugenotter|hugenottisk]] opprinnelse) skrev oppdiktede fortellinger med setting i middelalderen, slik som ''[[Undine (roman)|Undine]]'' (1811), et eventyr i formen, men med fantastiske elementer.<ref>Stableford, Brian (1983): «Undine» i: Magill, Frank N. red.: ''Survey of Modern Fantasy Literature, Vol 4'', Englewood Cliffs, NJ: Salem Press, Inc., ISBN 0-89356-450-8, s. 1992-1994</ref> Det handlet om en vannånd ved navn Undine, og som giftet seg med ridderen Huldebrand for å bli tildelt en sjel. I sitt essay «The Fantastic Imagination» (1895) skrev George MacDonald: «Om jeg ble spurt, hva er et eventyr? Jeg vil da svare, les Undine. Det er et eventyr ... av alle eventyr jeg kjenner, mener jeg Undine er det aller vakreste.»<ref>Anderson, Douglas A. (2008): ''[https://books.google.no/books?id=Mhc0eD78rjsC&pg=PT74&dq=Were+I+asked,+what+is+a+fairytale%3F+I+should+reply,+Read+Undine:+that+is+a+fairytale+...+of+all+fairytales+I+know,+I+think+Undine+the+most+beautiful&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Were%20I%20asked%2C%20what%20is%20a%20fairytale%3F%20I%20should%20reply%2C%20Read%20Undine%3A%20that%20is%20a%20fairytale%20...%20of%20all%20fairytales%20I%20know%2C%20I%20think%20Undine%20the%20most%20beautiful&f=false Tales Before Narnia: The Roots of Modern Fantasy and Science Fiction]'', Random House Publishing Group</ref> En senere bok, ''Sintram og hans følge'' (1815) kom senere til å inspirere britiske forfattere som [[William Morris]] og [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]].<ref>Ashley, Mike (1996): «Fouqué, Friedrich (Heinrich Karl),(Baron) de la Motte» i: Pringle, David, red.: ''St. James Guide To Fantasy Writers'', ISBN 1-55862-205-5, s. 654-655</ref><ref>Ortenberg, Veronica (2006): ''In Search of the Holy Grail: The Quest for the Middle Ages'', Continuum International Publishing Group, ISBN 1-85285-383-2, s. 38-39</ref>

[[E.T.A. Hoffmann]]s fortellinger, som ''Gullskålen'' (1814) og [[Nøtteknekkeren|''Nøtteknekkeren og musekongen'']] (1816) er kjente tillegg til [[Kanon (kultur)|kanon]] innen tysk fantastisk litteratur.<ref>Goff, Penrith (1985): «E.T.A. Hoffmann» i: Bleiler, E.F.: ''Supernatural Fiction Writers: Fantasy and Horror'', New York: Scribner's, ISBN 0-684-17808-7, s. 111-120</ref> [[Ludwig Tieck]]s ''Phantasus'' var en samling med sagn, fortellinger og skuespill utkom i tre bind i årene 1812–1816. En av de korte eventyrfortellingene her var «Alvene».<ref>Haase, D.P. (1985): «Ludwig Tieck» i: Bleiler, E.F.: ''Supernatural Fiction Writers: Fantasy and Horror'', New York: Scribner's, ISBN 0-684-17808-7, s. 83-90</ref>

I [[Frankrike]] var en av fremste forfattere av ''conte fantastique'' (fantastisk litteratur), [[Gotisk roman|gotiske romaner]] og [[vampyr]]fortellinger i den romantiske tidsalder [[Charles Nodier]] med ''Smarra'' (1821) og ''Trilby'' (1822). En annen var [[Théophile Gautier]] med fortellinger som ''Omphale'' (1834) og ''Une nuit de Cléopâtre'' (1838), og den senere romanen ''Spirite'' (1866).<ref>Stableford, Brian (2005): ''The A to Z of Fantasy Literature'', Scarecrow Press, Plymouth, ISBN 0-8108-6829-6, s. 159</ref>