Redigerer Fønikia (avsnitt)

== Språk og litteratur ==
[[Fil:Phoenizisches alphabet.jpg|thumb|[[Fønikisk alfabet]] og tidlig [[Det hebraiske alfabetet|hebraisk alfabet]] var hovedgreinene i kanaanittisk alfabet som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.<br />N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=[[Hebraiske skrifttegn]].]]

* ''Se hovedartikler: [[Fønikisk språk]], [[Fønikisk alfabet]], og [[Alfabet]] ''
Det fønikiske alfabet var et av de første alfabet med en uttrykkelig og konsistent form. Det er antatt at det innførte dets forenklede lineære bokstaver fra et ennå udokumentert tidligere billedlig semittisk alfabet som ble utviklet noen århundrer tidligere i Midtøsten.<ref>Coulmas, Florian (1996): ''The Blackwell Encyclopedia of Writing Systems''. Oxford: Blackwell Publishers Ltd.. ISBN 0-631-21481-X.</ref><ref>Millard, A. R. (1986): "The Infancy of the Alphabet" i: World Archaeology 17 (3): 390–398. doi:[http://dx.doi.org/10.1080%2F00438243.1986.9979978 10.1080/00438243.1986.9979978], s. 396</ref> Forløperen til det fønikiske alfabet var sannsynligvis egyptisk av opprinnelse ettersom bronsealderens alfabet fra sørlige Levanten ligner på egyptiske hieroglyfer, eller mer bestemt et tidligere alfabetsystem funnet ved Wadi-el-Hol i sentrale Egypt.<ref>[http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html  Proto-Sinaitic] {{Wayback|url=http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html |date=20090227060348 }}</ref><ref>[http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html "Discovery of Egyptian Inscriptions Indicates an Earlier Date for Origin of the Alphabet"]. The New York Times. 13. november 1999</ref> I tillegg til at ur-kanaanittisk alfabet gikk forut var det også et annet alfabet som kom før fønikisk av mesopotamisk opprinnelse kalt for [[ugarittisk skrift]]. Utviklingen av fønikisk skrivesystem fra ur-kanaanittisk sammenfalt med framveksten av jernalderen på 1000-tallet f.Kr.<ref>[http://www.omniglot.com/writing/phoenician.htm Phoenician/Canaanite]</ref>

[[Fil:Phoenician alphabet.svg|thumb|left|Fønikisk skrift]]
Dette alfabetet har blitt gitt betegnelsen et ''[[abjad]]'' eller et skriftsystem hvor hver bokstav står for en [[konsonant]]. Et kileformet ''abjad'' hadde sin opprinnelse nord i [[Ugarit]], en kanaanitisk by i nordlige [[Syria]] på [[14. århundre f.Kr.|1300-tallet f.Kr.]] Deres språk, fønikisk, er klassifisert som en kanaanitisk undergruppe av nordvestlig [[semittisk]]. De første to bokstavene, alef og bet, ga navnet til alfabetet.

Den eldste kjente gjengivelsen av fønikisk alfabet er innskravert på [[sarkofag]]en til kong [[Ahiram]] av [[Byblos]], datert til rundt 1000-tallet f.Kr. Fønikiske inskripsjoner er funnet [[Libanon]], [[Syria]], [[Israel]], [[Kypros]] og andre steder så sent som de første århundrene av kristen tid. Fønikerne spredte sitt alfabet over hele Middelhavet der hvor de drev handel og opprettet kolonier.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction. Evanston'', IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> Fønikiske handelsmenn spredte sitt skrivesystem i deres handelsrute i [[Egeerhavet]], til [[Kreta]] og [[antikkens Hellas]]. Grekerne tok til seg de fleste av disse bokstavene, men endret en del av dem til [[vokal]]er, noe som var av betydning for gresk språk, noe som ga opphav til det første sanne alfabet.

I både fønikiske og greske mytologier er [[Kadmos]] en fønikisk prins, sønn av Agenor, kongen av Tyr. Herodot forteller at det var Kadmos som skaffet grekerne alfabetet: <ref>Markoe, G. E. (2000): ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s.112</ref> «Så disse fønikerne (...) kom med Kadmos og bosatte seg i dette landet, og de overførte mye lærdom til hellenerne, og i særdeleshet lærte dem alfabetet som jeg tror at hellenerne ikke hadde tidligere, men som ble først brukt av fønikere.»<ref>Herodot: ''Historien'', bok 5.58</ref>

[[Fil:Ahiram sarcophag from Biblos XIII-XBC.jpg|thumb|right|Sarkogfagen til [[Ahiram]], i dag i Nasjonalmuseet i Beirut.]]
Fønikisk språk er klassifisert i den kanaanittiske undergruppe av nordvestlig semittisk. Dets senere etterløper i [[Kartago]] i Nord-Afrika er kalt for [[punisk]]. I de fønikiske koloniene rundt vestlige Middelhavet på begynnelsen av 800-tallet begynte fønikisk å utvikle seg til punisk. Dette språket ble fortsatt snakket på [[400-tallet]] e.Kr. Eksempelvis teologen og forfatteren [[Augustin av Hippo]] vokste opp i Nord-Afrika og kjente til språket.

=== Kunst ===
Fønikisk kunst mangler de særegne trekkene som kan skille det fra deres samtidige kulturer. Dette har sin årsak at de var selv meget påvirket av utenlandske kunstneriske kulturformer; hovedsakelig Egypt, Hellas og [[Assyria]]. Fønikerne som ble opplært ved breddene av [[Nilen]] og [[Eufrat]] fikk brede kunstneriske erfaringer og kom til sist å utvikle deres egne kunstformer. Den var en blanding av utenlandske modeller og perspektiver.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9800E4DF123EE73BBC4D53DFB7668382669FDE&oref=slogin «Phoenician Art»] (PDF). ''The New York Times''. 5. januar 1879</ref> I en artikkel i ''[[The New York Times]]'' fra [[1879]] ble fønikisk kunst beskrevet som følgende:

{{Sitat| Han gikk inn i andre menns arbeid og gjorde det meste ut av sin arv. Sfinksen i Egypt ble asiatisk, og dens nye form ble overført til Ninive på den ene siden og til Hellas på den andre siden. Rosettene og andre mønstre fra babylonske sylindre ble introdusert inn i håndverket til Fønikia, og slik ble det gitt videre til Vesten, mens helten i oldtidens [[Kaldea|kaldeiske]] epos ble det først tyriske Melqart. og deretter Herakles av Hellas.}}