Redigerer Færøyene (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes historie|seogså=Tidslinje over Færøyenes historie}}

=== Irske munker bosetter seg på Færøyene ===
[[Fil:Faroe map 1673 by lucas debes.png|thumb|Et historisk kart over Færøyene fra 1673]]
Da Færøyene for første gang ble besøkt av vikingene i 795 traff de munker fra Irland, som levde en eneboertilværelse på øyene. Disse munkene fant ingen urbefolkning som de kunne omvende. De tilbragte tiden med å drive sauehold og plantedyrkning (blant annet dyrket de [[havre]]). Man antar at de irske munkene kom omkring år 625. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island i tiden rundt nordmennenes ankomst til øyene.

=== Norsk kolonisering ===
Øyene ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet, og det antas at de første bosetterne kom i tiden etter år 825. Disse var hovedsakelig vikinger fra Norge, samt skotter og irer. Det er rimelig å regne med at det ensidige næringsgrunnlaget på øyene, i all vesentlighet sauehold, kystfiske og [[fuglefangst på Færøyene|fuglefangst]], allerede fra vikingtiden gjorde dem avhengige av tilførsler fra Norge, hvilket bidro til å styrke de politiske og kirkelige båndene landene imellom.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helle, Knut|tittel=Norge blir en stat 1130–1319|side=124|utgave=2|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1974|isbn=82-00-01323-5}}</ref>

For å opprettholde lov og orden ble Alltinget etablert i år 900 etter mønster fra de norske tingene på denne tiden, som [[Frostatinget]]. Alltinget er med sitt nåværende navn [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] verdens eldste lovgivende forsamling, også eldre enn det islandske [[Alltinget]]. Alltinget ble samlet om sommeren på halvøya [[Tinganes]] ved Tórshavn. Stedets sentrale beliggenhet og øya [[Nólsoy]] som beskytter stedet mot de verste stormene fra øst, var avgjørende for tingets plassering. Alltingets forhandlinger ble ledet av en lagmann. På Alltingets møter tok man seg av landets anliggender, vedtok lover og meglet ved stridigheter og forente dermed både den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep.

Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: [[Suðuroy]], [[Sandoy]], [[Vágar]], [[Streymoy]], [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]].

=== Kristendommen innføres ===
I 999 kom vikinghøvdingen [[Sigmundur Brestisson]] på kongebud for å forkynne læren om ''[[Jesus Kristus|Hvíta Krist]]'', og med våpenmakt tvinge færøyingene til å gå over til kristendommen. Med 30 menn møtte høvdingen [[Tróndur i Gøta]] på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] på Tinganes, men Tróndur og de øvrige færøyinger i forsamlingen avviste den nye læren. De så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene. Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til [[Gøta]] og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og ga ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget.<ref>''Færøyingesaga'', s.31-32; jf. Young, G.V.C. (1979): ''From the Vings to the Reformation'', Man: Shearwater Press, s. 20</ref>

Tróndur var pragmatisk og valgte det første, men ifølge [[Færøyingesaga]]en svor Tróndur hevn. I 1005 samlet han sine menn i en nattlig aksjon for å angripe Sigmundur på [[Skúvoy]], hvor de tok Sigmundur på sengen. Sigmundur og hans tro følgesvenn og fetter Tóri Beinirsson sprang i havet sammen med karlen Einar fra [[Suðuroy]]. Deres legendariske svømmetur er blant annet gjengitt i kvadet ''[[Sigmundarkvæði yngra]]'' (det yngre kvad om Sigmundur), som alle skolebarn på Færøyene stifter bekjentskap med i undervisningen. Mens Tóri og Einar døde på svømmeturen, lyktes det Sigmundur å nå [[Sandvík]] på Suðuroy, men der ble han drept av bonden [[Torgrímur Illi]], som var en av Tróndurs menn.

=== Færøyene blir norsk len ===
[[Fil:Faroe stamp 061 sheep letter.jpg|thumb|Fårebrevet fra 1298]]
[[Olav den hellige]] oppfordret noen viktige menn fra Færøyene, lagmann [[Gilli]], [[Tórolvur Sigmundsson]] og [[Leivur Øssursson]], om å komme til Norge for å bli hans hirdmenn i 1024. Men så lenge [[Tróndur i Gøta]] levde, klarte ikke Olav den hellige å få full kontroll over Færøyene. Etter Tróndur i Gøtas død i 1035 tok Leivur Øssursson Færøyene i len av den norske kongen [[Magnus den gode]] samme år. Dette markerer slutten på både vikingtiden på Færøyene og på Færøyenes selvstendighet.

[[Kirkjubøur bispedømme]] ble grunnlagt i 1111 med sete i [[Kirkjubøur]], og var fra 1152 underlagt [[Nidaros erkebispedømme]]. I Kirkjubøur skrev biskop [[Erlend av Færøyene|Erlend]] i 1298 Færøyenes eldste kjente dokument, [[Fårebrevet]]. Han påbegynte også [[Magnuskatedralen]], som i dag er en kirkeruin.

[[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] kom til fostring i Kirkjubøur på Færøyene fem år gammel i 1156. Han må ha vært spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyene satte ham i prestelære. Som voksen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]]. Om dette stemte eller ikke er uvisst, men det gav i hvert fall legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Sverre tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, [[Birkebeinerne]], som stod uten høvding etter at [[Øystein Møyla]] hadde falt i [[slaget på Re]]. De tok Sverre til høvding, og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på [[Øyratinget]], men det tok flere år før kongsmakten var endelig sikret.

I 1274 trådte den [[Yngre Gulatingslov]] i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover.

=== Færøyene blir mindre viktig for Norge ===
Da [[Håkon V|Håkon V Magnusson]] ble konge i 1299, valgte han Oslo og [[Akershus festning]] som kongesete. I 1314 gjorde han Oslo til rikets hovedstad. De utenrikspolitiske linjene ble rettet østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt, med sterk satsing på de nordatlantiske områdene i vest for å holde på og sikre Norgesveldet. Norge mistet kontakten med [[Shetland]] og [[Orknøyene]] og, enda viktigere, med Færøyene og Island.

Etter de første 500 årene med norsk bosetning hadde folketallet kommet opp i rundt {{formatnum:4000}}, men dette ble halvert som følge av [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Senere innvandring fra Shetland, Orknøyene og Norge gjorde at folketallet stabiliserte seg på ca. {{formatnum:5000}} innbyggere.

=== Kalmarunionen ===
I 1380 går Norge sammen med sine kolonier, Færøyene, [[Orknøyene]], [[Shetlandsøyene|Hjaltland]], Island og [[Grønland]], inn i en union med Danmark. 17 år senere, i 1397, dannes [[Kalmarunionen]] hvor også [[Sverige]] inngår. Kalmarunionen er en personalunion hvor landene har felles konge. Imidlertid var det et norsk riksråd som ved kongevalgene fra 1380 til reformasjonen i 1536 i prinsippet kunne ha valgt en annen konge enn den man hadde i Danmark. Etter reformasjonen ble det norske riksrådet nedlagt og Norge og dets kolonier underlagt Danmark.

=== Reformasjon og monopolhandel ===
[[Fil:Faroe stamp 023 oyster catcher.jpg|thumb|[[Tjeld]] (''Tjaldur'' på færøysk) ble øyenes nasjonalfugl etter at [[Nólsoyar Páll]] diktet "Fuglakvæði". Siden 1943 har ''Tjeldens dag'' blitt feiret [[12. mars]], etter initiativ fra [[Sverri Patursson|S. Patursson]]. (Færøysk frimerke fra 1977).]]
[[Reformasjonen]] nådde Færøyene i 1538, to år etter Danmark. Øyene ble et [[prosti]] under [[Bergen]]s [[biskop]]. Kongen overtok 2/3 av jorden. Bispesetet og prestestolen i [[Kirkjubøur]] ble nedlagt, og i 1547 ble latinskolen grunnlagt. Begynnelsen av reformasjonen markerer starten på det danske språks periode, da dansk ble innført som kirke- og amtsspråk. Perioden varte til midten av 1800-tallet.

I 1579 fikk den færøyske sjøhelten [[Magnus Heinason]] handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene og han oppførte festningen [[Skansin]] i Tórshavn som et vern mot [[pirat|sjørøvere]]. Magnus Heinason mistet handelsmonopolet etter fire år, etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Heinason ble dømt til døden for sjørøveri i [[nederland]]sk tjeneste, og ble henrettet den 18. januar 1589 i [[København]]. Etter sin død ble han frifunnet for anklagene.

København overtok handelsmonopolet fra Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirken under [[Sjælland]]s biskop.

Gabeltiden omtales som den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra 1655, da [[Christoffer Gabel]] ble lensherre på Færøyene, til 1709 da hans sønn [[Frederik Gabel]] døde. I 1662 fikk Gabel også handelsmonopolet og Færøyene ble nærmest styrt som en privat [[koloni]].

Presten [[Lucas Debes]] var en av Gabels største motstandere og han reiste med en færøysk delegasjon til København i 1673, hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. Da en kongelig kommisjon kom frem til Færøyene samme år, ble Tinganes rammet av en brann hvor de fleste handelsbygninger og dokumenter gikk med. Noen hevdet på den tiden at Gabels menn stod bak brannen.

I 1709 overtok den dansk-norske stat handelsmonopolet, et monopol som varte til 1856.

[[Nólsoyar Páll]] var motstander av handelsmonopolet og kjempet for frihandel og selvstendighet for Færøyene. Hans ''Fuglakvæði'' er en vise hvor [[tjeld]]en symboliserer ham selv, og dermed også den frie færøying. I 1804 bygde han sammen med Royndin Fríða Færøyenes første selveide skip siden Magnus Heinasons tid. Hans skip kom godt med da Færøyene i 1807 var truet av [[hungersnød]] under krigen mellom Danmark og [[England]]. Nólsoyar Páll satte inn sitt skip for å skaffe korn til øyfolket. Han omkom i et forlis vinteren 1808/1809 og er nå Færøyenes nasjonalhelt.

=== Del av Danmark etter Kielfreden ===
[[Fil:Logting 1906, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det nåværende danske riksombudsmannens hus]]
Ved [[Kielfreden]] i 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige, mens Færøyene, Island og Grønland ble igjen i det danske riket.

Folketallet ble, fra 1700- til 1900-tallet, ti ganger høyere. Dette tilskrives den store industrialiseringen av fiskeriet, som i tillegg ble mer orientert mot havfiske enn mot kystfiske.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Coull, James R.|utgivelsesår=1967|tittel=A Comparison of Demographic Trends in the Faroe and Shetland Islands|publikasjon=Transactions of the Institute of British Geographers|nummer=41|side=159–166|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1845 var 68&nbsp;% av de yrkesaktive beskjeftiget i landbruket. Den økte levestandarden gav lengre forventet levealder, mindre barnekull og større motstandsdyktighet mot sykdommer.

I 1816 nedlegges det færøyske [[Lagtinget, Færøyene|Lagtinget]] etter ordre fra den danske kongen [[Frederik VI]] etter å ha eksistert i 900 år. Færøyene blir et dansk [[amt]] styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker.

Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i [[Roskilde]] i 1844 og 1846.

26. mars 1852 underskriver [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni.

=== Nasjonal vekkelse ===
[[Fil:Jólafundurin1888 300.png|thumb|left|Frimerke med den opprinnelige notisen i avisen om julemøtet i 1888]]
[[Fil:Logting olai 1930, faroe islands.jpg|thumb|Flaggskandalen på Ólavsøka i 1930.]]
Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene. [[Venceslaus Ulricus Hammershaimb]] startet arbeidet med å skape det [[færøysk|færøyske skriftspråket]] og utga en rettskrivningsstandard i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskrivning, som i [[walisisk]], valgte han å legge frem en rettskrivning sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet.

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskrivning ble konstruert av [[Jakob Jakobsen]]. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

Etter en nasjonal vekkelse på [[Julemøtet i 1888]] ble den færøyske forening [[Føroyingafelag]] stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet [[Sjálvstýrisflokkurin]] ble stiftet i 1906. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet [[Sambandsflokkurin]], som ville opprettholde ''den nuværende statsretslige stilling''. Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1938.

For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble [[Dannebrog]] firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under [[Ólavsøka]]n i 1930, og det uoffisielle [[Færøyenes flagg|færøyske flagget]] heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann [[Hjalmar Ringberg]], forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som «Flaggskandalen».

=== Britisk okkupasjon under andre verdenskrig ===
{{Utdypende artikkel|Færøyene under andre verdenskrig}}
[[Fil:Faroe stamp 535 world war 2.jpg|thumb|Britiske soldater på Færøyene under andre verdenskrig vist på et frimerke fra 2005]]
Færøyenes strategiske plassering i Nord-[[Atlanterhavet]] gjorde at [[Storbritannia]]s statsminister [[Winston Churchill]] 11. april 1940 i en radiotale på [[BBC]] kunngjorde at de ville sende to [[Jager|destroyere]] til [[Tórshavn]] for å okkupere Færøyene 12. april 1940, tre dager etter [[Tyskland]]s okkupasjon av [[Danmark]]. Churchill hadde fått forsikringer fra færøysk hold at britiske soldater var velkomne.

Øyene som tidligere var avhengig av økonomiske overføringer fra Danmark, var nå helt avhengig av Storbritannia. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på [[Vágar]] bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase.

{{formatnum:8000}} britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gang hadde {{formatnum:30000}} innbyggere.

Selvstendighetsbevegelsen hadde stor fremgang ved valget i 1943, men britene tillot ingen endring i øyenes forhold til Danmark, før Danmark var et fritt land.

=== Forfatningskrise og indre selvstyre ===
[[Fil:Christian X of Denmark.jpg|thumb|Kong Christian X oppløste det færøyske lagtinget etter at det ble flertall for løsrivelse fra Danmark]]
Etter [[andre verdenskrig]] ville ikke Færøyene tilbake til sin gamle status som et dansk [[amt]]. Den danske regjeringen inviterer den færøyske lagtingsdelegasjonen ned til København i 1946 for å forhandle om Færøyenes fremtidige styreform. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjering ble ikke enige og man besluttet i fellesskap å avholde en [[folkeavstemning]] 14. september 1946. Valget stod mellom den danske delegasjonens betingelser eller ''løsrivelse''. Det ble flertall for uavhengighet ({{formatnum:5656}} for og {{formatnum:5490}} imot). Fire dager senere, 18. september utroper lagmann [[Thorstein Petersen]] Færøyene som en selvstendig nasjon. Opposisjonen hevder at beslutningen er grunnlovsstridig og får støtte fra den danske regjering. Den danske kongen, [[Christian X av Danmark]], oppløser det færøyske lagtinget 23. september med støtte fra samtlige partier i [[Folketinget]] og presiserer at Danmark kun kan akseptere færøysk selvstendighet ved gjensidig forhandling. Det skrives ut nyvalg og de partier som ønsker fortsatt å være en del av det danske rike får et flertall på fire mandater. Den nye lagtingsformannen [[Jákup Frederik Øregaard]] utbringer en hyllest ''Leve kongen, for Færøyene, for Danmark'', noe som aldri før har skjedd i lagtinget.

Etter nye forhandlinger ble det i 1948 vedtatt en lov om indre selvstyre. Færøysk ble godkjent som offisielt språk, Færøyene fikk egne pengesedler, [[færøysk krone]] og embedet som lagmann (løgmaður, Færøyenes statsminister) ble igjen innført.

Siden 1950-årene har industrialisering og [[sentralisering]] gjort at mange har flyttet fra små bygder og til større tettsteder, mens ''[[útoyggjar]]'' blir truet av fraflytting. [[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995|Den færøyske finanskrisen]] i perioden 1989–1995 gav høy arbeidsløshet, og nærmere 10 % av befolkningen utvandret, hvorav halvparten til Danmark. Mange av utvandrerne har siden flyttet tilbake til Færøyene.

=== Opprøret i Klaksvík ===
{{Utdypende artikkel|Klaksvíkstriden}}
I 1955 gjorde innbyggerne i [[Klaksvík]] opprør, etter at overlegen på byens sykehus, Olaf Halvorsen, en tidligere aktiv [[nazisme|nazist]], ble avskjediget mot innbyggernes vilje. For å dempe uroen ble 100–200 politifolk sendt til byen, med det resultat at innbyggerne minela innseilingen til havnen. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik.

Legesaken var den utløsende faktor for opprøret, men den underliggende årsaken var spørsmålet om Færøyene uavhengighet.