Redigerer Fåbro (avsnitt)

=== Nitroglycerin Compagniet ===
Etter 1830 gikk Fåbro inn i en svært stille tid. Det var lite eller ingen virksomhet ved fossen av industriell karakter.  Først midt på 1860-tallet ble det igjen aktivitet her. 25. Juni 1865 ble Nitroglycerin Compagniet stiftet i Christiania med 22 deleiere. Dette aksjeselskapet hadde sikret seg rettighetene for å produsere [[Alfred Nobel]]s nyutviklede oppsiktsvekkende produkt i Norge, nemlig dynamitten. Flere av eierne satt også i ledelsen ved Lysaker Kemiske Fabrik, som var lokalisert litt lenger ned i Lysakerelven og som hadde startet opp produksjonen i 1859 . 
Nettopp dette forhold gjorde nok også sitt til at man, under leting etter velegnet område for etablering av dynamittfabrikk, fant frem til Fåbro.  Eierne av [[Lysaker Kemiske Fabrik]] som hadde kjøpt fabrikkområdet som en parsell av Sollerud Gård, kjøpte resten av denne parsellen som bl.a. inkluderte Faabro Gård samt halvparten av Faabrofossen. Dermed hadde man nødvendig tilgang til  driftsvann og nærhet til sjøen.
Mannen som fikk ting til å skje ved Faabrofossen etter 35 års stillhet var Fredrik Iwan Lamm. Han ble ansatt som bestyrer, valgt ut av Alfred Nobel selv. Han hadde allerede jobbet noen år for Nobel, og hadde en viss erfaring med niroglyserin-produksjon. Fabrikken ved Faabo ble reist på bare seks uker og var en høy trebygning i fem etasjer plassert inn til fjellveggen som strakte seg fra bunnen nær elven og opp til platået hvor Tullins gamle bolig lå.
Myndighetene hadde fastsatt restriksjoner og regler for plassering av den type virksomhet, men det ble ignorert av Lamm & co.  Det hastet å komme i gang med produksjonen, og snart var arbeidere på plass og Lamm tok bopel i Tullins bolig. På dette tidspunkt visste Lamm at det hadde vært flere ulykker i forbindelse med nitroglyserin-produksjon andre steder. Kanskje det var derfor han etter hvert valgte å flytte fra Tullins bolig til Granbakken, som lå lenger unna.
Etter hvert ble produktet sikrere å bruke – og ikke minst transportere, da Nobel fant opp en måte hvor nitroglyserinet ble tatt opp i en blanding av kiselgur og fikk en fast form – kalt dynamitt.
Av hensyn til sikkerheten og behov for kjøling var det ingen produksjon i den varme årstiden – dvs fra april til september.  Det var normalt 7-9 mann i fast arbeid på fabrikken og de jobbet 10-12 timers dag. Månedslønnen var fra ca 60 – 90 kroner. De kvinnelige ansatte drev med pakking av dynamitt og hadde sin arbeidsplass i Tullins gamle bolig. De tjente forøvrig mye dårligere enn mennene.
Produksjonen gikk etter hvert svært bra, og samme vei gikk det med fortjenesten. Bestyrer Lamm fikk mye av æren for suksessen, og ble da også behørig påskjønnet. Dynamitt-eventyret evd Faabro skulle imidlertid snart få en brå slutt. Og det med et smell.