Redigerer Erik Munk (avsnitt)

== Erik Munks fall ==
På tross av avsløringene på herredagen i 1578 fikk Munk adelsbrev i 1580, samme år som allmuen i Nedenes levert inn ny klage, etterfulgt av flere i 1581. Nå ble klagene sendt direkte til København. Sendebudene i 1580 ble imidlertid fanget av Munks menn, mens klagene i 1581 nådde frem, og disse hører blant de som lå til grunn for saken mot Munk på herredagen i 1585. Det ble lagt vekt på hans ulovlige fremferd og avvik fra regulær rettspraksis. Munk ble avsatt og en undersøkelseskommisjon oppnevnt.<ref>Njåstad, Magne: «Erik Munk» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erik_Munk]</ref> Lenge hadde Frederik 2. latt Erik Munks lovbrudd passere, for Munk hadde bidratt til statskassen, skaffet tømmer til kongens byggeprosjekter, til og med [[østers]] til de kongelige [[bankett]]ene, og [[jaktfalk]]er når kongen holdt jaktselskaper. Men nå ble det også for kongen påfallende at Munk bare i 1585 hadde skaffet seg gårder til en verdi av 170 huder, dvs. rundt 40 fullgårder. Omsider fikk kong Frederik mistanke om at vel mye gikk i Munks egen lomme.<ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/i-et-historisk-lys/2016/erik-munk-og-vaar-tid/ Kjell-Olav Masdalen: «Erik Munk og vår tid»,] ''[[Agderposten]]'' 2. desember 2016</ref>

I tillegg ble Munk anklaget for å ha vanskjøttet kronens gods, [[Nedenes kongsgård]], mens han brukte energi på å utvikle sitt eget gods, Barbugård. Over flere år hadde han unnlatt å levere lens[[regnskap]] og ble funnet skyldig i [[korrupsjon]] i stor skala. Anklager om dette hadde fremkommet flere ganger tidligere, og kongen hadde i 1580 – bare noen måneder før adelsbrevet – utstedt [[arrestordre]] på ham på bakgrunn av slike anklager. Men det var først nå at kongen tok avstand fra Munk. Den 30. september 1585 kunngjorde kongen at Erik Munk skulle fratas alle sine gods og len, og satt i [[husarrest]] på slektsgodset Hjørne i [[Varberg]]. Her fortsatte imidlertid Erik Munk som før. Han bemektiget seg [[Ås kloster]] som Munk-slekten hadde hatt [[skjøte]] på, men som etter reformasjonen var blitt overført til kronen. Kongen beordret derfor i juni 1586 godset tilbakeført til kronen. 6. august 1586 ble det så utstedt arrestordre på Erik Munk som ble ført til [[Dragsholm slott]] på [[Nordsjælland]], et statsfengsel for spesielt viktige fanger. En av dem som satt her, men var død like før, var [[James Hepburn]], [[Maria Stuart]]s ektemann, jarlen av [[Bothwell]] og trolovet med [[Anna Tronds|Anna Rustung]], datter av den norske [[admiral]]en [[Kristoffer Trondssøn]] fra [[Hardanger]]. 

En annen medfange var [[Eiler Brockenhuus til Søndergaarde|Eiler Brockenhuus]] som alt hadde tilbrakt to år bak Dragsholms murer.<ref>{{Kilde www |url=http://chr4.dk/index.php/erik-munk-del-1 |tittel=Erik Munk på Dragsholm |besøksdato=2022-04-28 |arkiv-dato=2022-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220620051449/http://chr4.dk/index.php/erik-munk-del-1 |url-status=yes }}</ref> I fangenskap forfattet Erik Munk et forsvarsskrift som [[Thorkild Hansen]] hevder klart dokumenterer tiltagende [[sinnssykdom]]. Men forsvarsskriftet som er bevart i sin helhet, viser tvert om en person som er godt i stand til å [[analyse]]re det som har hendt. Imidlertid ville ikke Munk innrømme at hans situasjon var selvforskyldt.<ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/i-et-historisk-lys/2016/erik-munk-og-vaar-tid/ Kjell-Olav Masdalen: «Erik Munk og vår tid», ''Agderposten'' 2. desember 2016]</ref> I stedet hevdet han at norske bønder hadde altfor stor frihet til å klage over sin øvrighet, noe som skadet Danmarks krone, og pekte Magnus Bårdsson Rosensværd som den som stod bak. Noen sak ble aldri reist, for kong Frederik døde i 1588, og formynderstyret for [[Christian 4.]] lot saken ligge.<ref>Njåstad, Magne: «Erik Munk» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Erik_Munk]</ref> 

Etter et mislykket rømningsforsøk fra tårnkammeret ble Munk plassert i en [[celle]] i slottets kjeller. Ved juletider i 1593 hengte han seg i cellen<ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/i-et-historisk-lys/2016/erik-munk-og-vaar-tid/ Kjell-Olav Masdalen: «Erik Munk og vår tid», ''Agderposten'' 2. desember 2016]</ref> og ble begravd under [[galge]]n ved slottets nordmur.