Redigerer Entartete Kunst (utstilling) (avsnitt)

== I ettertid ==
[[File:Der ewige Jude (antisemitic exhibition) postcard + Entartete Kunst Ausstellung (degenerate art leaftlet) Nazi propaganda München November 1937 (Holocaust HL-senteret Oslo, Norway 2021) 9742.jpg|thumb| Postkort og reklameseddel for politisk hatpropaganda gjennom to vandreutstillinger som åpnet i München i 1937: Både den [[antisemittisk]]e «Den evige jøde» (''[[Der_Ewige_Jude#Annet_med_samme_navn|Der ewige Jude]]'') og «Utartet kunst» fikk stor oppmerksomhet. Kunstreklamen lokker med «forpinte lerreter, sjelelig forfall, unormale drømmere, sinnssyke døgenikter».{{byline|Fra [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] i Oslo}}]]
I forbindelse med «riksmusikkdagene» (''Reichsmusiktagen'') i [[Düsseldorf]] åpnet utstillingen ''Entartete Musik'' [[24. mai]] [[1938]]. Der ble «musikkbolsjevistiske» komponister som [[Hanns Eisler]], [[Paul Hindemith]], [[Arnold Schönberg]] og andre fordømt. De fleste verker av [[Bela Bartok]], [[Vårofferet]] av Stravinskij og [[Tolvskillingsoperaen]] av [[Kurt Weill]] ble fordømt som moderne.<ref name="Zalampas" /><ref>[https://www.nrk.no/skole/musikkparken/_entartete-musik_-__degenerert-musikk__-1.13167002 Geir Johnson i nrk.no 2017: ''”Entartete Musik” (”Degenerert musikk”)'']</ref><ref>[https://archive.org/details/EntarteteMusik_758 ''Entartete Musik - Eine Abrechnung von Staatsrat Dr. H.S.Ziegler'' (brosjyre til utstilling med «degenerert musikk» i 1938)]</ref> Utstillingen rakket ned på [[jazz]] og [[atonal musikk]], og hevdet at jøder og bolsjeviker dominerte tysk musikk i Weimar-republikkens tid.<ref name="Potter" /> Utstillingen ble organisert av [[Hans Severus Ziegler]], direktør for ''Deutsches Nationaltheater und Staatskapelle Weimar'' og bror av Adolf Ziegler.<ref name="Zalampas" />{{rp|102}}

I ettertid oppfattes forestillingen om den entartete kunst som en del av «det komplette manifest» for alle samfunnsområder innenfor nazismen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eco, Umberto | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fire moralske betraktninger | isbn = 8210045318 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101004075 | side = 34}}</ref>

[[Freie Universität Berlin]] har siden 2010 forsøkt å samle en liste over det meste av den beslagte kunsten og kunstnere som ble berørt utover de som ble uthengt i München.<ref>[https://www.geschkult.fu-berlin.de/e/db_entart_kunst/datenbank/index.html  Forschungsstelle Entartete Kunst, FU Berlin ->Beschlagnahme-Inventar]</ref>

=== Kunst og ukunst i Norge ===
{{utdypende|Kunst og ukunst}}
Norske nasjonalsosialister i [[Nasjonal Samling]] (NS) førte en liknende kulturkampanje mot «degenerert» kunst og kunstnere med kommunistiske sympatier under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Skillelinjene mellom «ekte» og «uekte» kunst gikk imidlertid litt annerledes i Norge enn i Tyskland. Edvard Munchs kunst ble betraktet som «utartet» i Tyskland, der 82 av arbeidene hans ble beslaglagt fra tyske samlinger i 1937; i Norge ble Munch hyllet som en mester i Norge og han hadde fire bilder med som «god» kunst på «[[Kunst og ukunst]]».

«Kunst og ukunst» var en kunstutstilling som ble arrangert av den NS-innsatte galleridirektøren og maleren [[Søren Onsager]] i [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo i april og mai [[1942]] etter en «opprydning» i museet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kunsthistorie. Bind 7 : Inn i en ny tid | isbn = 8205122717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506047 | side =98 | forfatter = Hans-Jakob Brun | artikkel = Maleriet 1940–1980 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge i krig. Bind 4: Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107068 | forfatter = Berit Nøkleby | side = 170-171}}</ref> Utstillingen viste norsk billedkunst som nazistene mente var mindreverdig og degenerert, den inneholdt blant annet et «redselskabinett», sammen med et bredt utvalg kunst myndighetene mente var god. «Kunst og ukunst» var et propagandatiltak som var direkte inspirert av kampanjene i Tyskland og av den store vandreutstillingen som først ble vist i München. Onsagers åpningstale ved utstillingen var dels en oversettelse av Hitlers tale ved åpningen av ''Entartete Kunst'' i 1937.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ordet er fritt! : en bok til Preben Munthe  | isbn = 8203225594 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000028 | side = 124-140 | forfatter = Gerd Hennum | artikkel = Billedkunst og ytringsfrihet }}</ref> Temaet ble fulgt opp med forsøk på å få i stand lignende utstillinger i Trondhjem, Bergen og Stavanger.

Norge var det eneste landet utenom Tyskland som arrangerte slike utstillinger.

=== Mot-utstilling i London 1938 ===
Som en motreaksjon mot den «barbariske kulturpolitikken» til det tyske nazistpartiet, ble «Tysk kunst i det 20. århundret» (''Twentieth Century German Art'') avholdt i London. Det skjedde i New Burlington Galleries fra 7. juli til 28. august 1938, året etter München-utstillingen.<ref name="rokantyfaszystowski">[https://rokantyfaszystowski.org/en/twentieth-century-german-art/ ''Rok antyfaszystowski'' om ''Twentieth Century German Art'']</ref> Motutstillingen ble i hovedsak arrangert av fire kvinner: Noel ‘Peter’ Gordon, en kunsthandler i London, Irmgard Burchard, en sveitsisk kunsthandler, og Edith Hoffmann og Charlotte Weidler, begge kunsthistorikere.<ref>[https://academic.oup.com/jhc/article-abstract/32/2/401/5637515 ''The Twentieth Century German Art Exhibition: Answering degenerate art in 1930s London'']</ref>

Kunsten ble skaffet til veie fra flere enn 90 tyske og jødiske samlere og kunstnere som levde i eksil i Vesten. Utstillingen omfattet omkring 270 arbeider fra 64 forfulgte kunstnere med tilknytning til Tyskland, deriblant [[Max Slevogt]], Franz Marc, Otto Dix, Georg Grosz, Max Beckmann, Emil Nolde, Kathe Kollwitz, Max Pechstein, [[Alfred Kubin]], [[August Mack]], Oskar Kokoschka, Paul Klee, Edvard Munch, Ernst Ludwig Kirchner, El Lissitzky og Wasilij Kandinskij.<ref name="rokantyfaszystowski"/> Flere av bildene og skulpturene var til salgs.

«Tysk kunst i det 20. århundret» fikk godt besøk og mye presseomtale. Massemønstringen ble den tydeligste manifestasjonen av kritikken mot den nazistiske kampanjen mot ikke-naturalistisk samtidskunst.<ref>[https://www.artmarketstudies.org/exh-london-1938-defending-degenerate-german-art/ 2018: ''Exh: London 1938 – Defending ‘Degenerate’ German Art'']</ref> Den afroamerikanske sangeren [[Paul Robeson]] opptrådte under åpninga.<ref name="rokantyfaszystowski"/>