Redigerer Englands historie (avsnitt)

=== England under danene og normannere ===
{{Utdypende artikkel|Knut den mektige|Normannernes erobring av England}}
Det kom nye norrøne angrep på England mot slutten av 900-tallet. [[Ethelred II av England|Æthelred II]], med tilnavnet «den rådville», hadde en lang regjeringstid, men tapte til sist kongedømmet til [[Svein Tjugeskjegg]] av [[Danmark]], skjønt han fikk det kortvarig tilbake ved dennes død. Da Æthelreds sønn, [[Edmund II av England|Edmund II]], døde kort tid etter lå vegen åpen for at Sveins sønn, [[Knut II av Danmark|Knut]], ble konge av England. Under hans styre ble kongedømmet sentrum for en regjering og et nordsjørike som også omfattet Danmark og løselig [[Norge]].

Knut ble etterfulgt av sine sønner, men i [[1042]] kom den opprinnelige angelsaksiske kongefamilien tilbake til tronen med [[Edvard Bekjenneren]], sønn av Æthelred II. Edvard døde i [[1066]] uten en sønn og arving, noe som førte til en voldsom konflikt om arvefølgen. Hans tidligere maktkamp mot jarl [[Godwin av Wessex]], kravene til Knuts norrøne etterfølgere og ambisjonene til [[normannere]] som Edvard selv hadde introdusert for engelsk politikk for å støtte sin egen posisjon, fikk hver av disse fraksjonene til å kjempe om kontroll over England etter hans død.

Godwins eldste sønn, [[Harald II av England|Harald Godwinson]], ble konge. Han var sannsynligvis, men ikke nødvendigvis, utpekt av Edvard på dødsleiet og støttet av [[witenagemot]], «møte av de kloke menn». [[Vilhelm I av England|Vilhelm Bastarden]], [[hertug av Normandie]], [[Harald Hardråde]], konge av Norge (med støtte fra Harald Godwinsons forviste bror [[Toste Godwinson|Toste]]) og senere også [[Svein Estridsson]], konge av Danmark), hevdet alle krav på den engelske krone. Det sterkeste arvelige kravet tilhørte dog [[Edgar Ætheling]], den siste angelsaksiske ætling til tronen, men hans lave alder og mangel på mektige tilhengere førte til at han ble forbigått, og han spilte ingen større rolle i kampene i 1066, skjønt han ble gjort til konge for en kort tid av witenagemot rett etter Harold Godwinsons død.

I september 1066 gjorde Harald Hardråde landgang i det nordlige England med en styrke på rundt 15&nbsp;000 mann og 300 langskip. Med han var den tidligere jarl Toste. Etter innledende suksess ble nordmennene overrasket i [[slaget ved Stamford Bridge]] av Harald Godwinson, og både Harald Hardråde og Toste ble drept.

Den [[28. september]] [[1066]] invaderte Vilhelm av Normandie England med en styrke av normannere, etter å ha blitt forsinket av en storm i [[Den engelske kanal]]. Etter å ha marsjert sin utmattede hær hele vegen fra [[Yorkshire]], gikk Harald Godwinson den 14. oktober i kamp mot normannerne i [[slaget ved Hastings]], hvor Englands hær ble beseiret og kong Harald drept. Ytterligere opposisjon mot Vilhelm i støtte til unge Edgar Ætheling falt snart sammen, og Vilhelm ble kronet til konge 1. juledag 1066. I løpet av de neste fem årene møtte han en rekke engelske opprør i flere deler av landet, og en halvhjertet dansk mot-invasjon, men han var i stand til å undertrykke all motstand, og etablerte et håndfast og langvarig styre.