Redigerer Energikilde (avsnitt)

===Karbonfangst og -lagring===
[[File:Vattenfall Kraftwerk Schwarze Pumpe.JPG|thumb|[[Schwarze Pumpe kraftverk]] i Tyskland har en ytelse på 1600 MW og bruker [[brunkull]]. I kraftverket ble det installert testutstyrt for [[Karbonfangst og -lagring|karbonfangst]] i 2008. Dette skulle bli verdens første CO<sub>2</sub>-frie kraftverk, men i 2014 ble prosjektet avsluttet på grunn av høye kostnader og fordi energien som kreves for å drive prosessen gjør konseptet ulønnsomt.<ref name="Vattenfall">{{cite web|title=Vattenfall abandons research on CO<sub>2</sub> storage|url= http://www.thelocal.se/20140507/vattenfall-abandons-research-on-co2-storage | publisher = The Local | date= 7. mai 2014 | accessdate =27. september 2014}}</ref>]]

{{utdypende artikkel|Karbonfangst og -lagring}}
Karbonfangst og lagring vil si at CO<sub>2</sub> fra røykgasser fra et varmekraftverk via kjemiske prosesser fanges opp og lagres i jordskorpen. På engelsk kalles dette «Carbon Capture and Storage» (CCS) og er blitt et internasjonalt begrep. Hensikten er å unngå utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Prosessen med karbonfangst er allerede utviklet og kommersielt tilgjengelig for å kunne håndtere CO<sub>2</sub> i stor skala. Lagring av karbondioksid må være permanent, det må skje i geologisk stabile formasjoner i jordskorpen og en ser på dype geologiske formasjoner, blant annet i dyphav. Lagring i form av [[mineral]]ske [[karbonat]]er blir også undersøkt.

Noen kjente pilotanlegg for slik teknologi er [[Schwarze Pumpe kraftverk]] i Tyskland og [[Mountaineer kullkraftverk]] i Vest-Virginia i USA, men i begge disse er karbonfangstprosessen avsluttet. I Mountaineer-kraftverket var det mulig både å fange CO<sub>2</sub> og injisere det i jordskorpen like ved, men dette pilotanlegget ble stoppet på grunn av manglende statlig støtte.<ref>{{Citation | last = Warner | first = Melanie | title = Is America Ready to Quit Coal? | newspaper = The New York Times  | year = 2009  | date = 2009-02-14
 | url = http://www.nytimes.com/2009/02/15/business/15coal.html}}</ref> Når det gjelder Schwarze Pumpe, ble pilotanlegget avviklet fordi en mente at teknologien var for lite lønnsom.<ref name="Vattenfall" /> Her ligger utfordringene med karbonfangst i at anleggene bruker energi for å drive prosessen og at investeringene er store. En annen utfordring er lagring av CO<sub>2,</sub> som er lite utprøvd når formålet er en sikker og permanent løsning.

Et annet konsept for lagring av CO<sub>2</sub> er såkalt [[biokull]] som dannes ved oksygenfattig forbrenning av biomasse. Halm og trevirke er eksempler på biologiske materialer som brukes i denne prosessen, og biokullet som dannes lagres i jordsmonnet. Biokullet vil representere en stabil lagring av CO<sub>2</sub> i flere hundre år, samtidig virker det som jordforbedringsmiddel.<ref>{{Citation | last=O'Tooleadam | first=Adam | title=Hva er biokull? | newspaper=bioforsk | year=2013 | date=13. mai 2013 | url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 | access-date=2015-05-22 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20140502141900/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 | archivedate=2014-05-02 | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-22 |arkiv-dato=2014-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140502141900/http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22167&p_menu_id=22182&p_sub_id=22168&p_dim2=22170 |url-status=yes }}</ref>