Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== McKinley-mordet ===
[[Fil:First photograph of Leon F. Czolgosz, the assassin of President William McKinley, in jail.jpg|thumb|upright|[[Leon Czolgosz]] nektet for at Goldman hadde ledet planen hans om å myrde USAs president [[William McKinley]], men hun ble likevel arrestert og holdt i to uker]]

Den 6. september 1901 skjøt [[Leon Czolgosz]], en arbeidsledig fabrikkarbeider og anarkist,<ref>Parker, LeRoy (desember 1907): [https://www.jstor.org/stable/pdf/783764.pdf «The Trial of the Anarchist Murderer Czolgosz»] (PDF), ''The Yale Law Journal''. '''11''' (2). The Yale Law Journal Company, Inc. doi:[https://doi.org/10.2307%2F783764 10.2307/783764]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/783764 783764]; s. 80–94.</ref> USAs president [[William McKinley]] to ganger under en offentlig talebegivenhet i [[Buffalo]] i New York. McKinley ble truffet i brystbeinet og magen, og døde åtte dager senere.<ref> Chalberg (1991), s. 65–66.</ref> Czolgosz ble arrestert, og avhørt hele døgnet. Under avhør hevdet han å være anarkist og sa at han hadde blitt inspirert til å handle etter å ha deltatt på en tale av Goldman. Myndighetene brukte dette som et påskudd for å anklage Goldman for å ha værtden som planla attentatet på McKinley. De sporet henne til residensen i Chicago som hun delte med Havel, foruten også Mary og [[Abraham Isaak|Abe Isaak]], et anarkistisk ektepar og deres familie.<ref>Drinnon (1961), s. 68; Chalberg (1991), s. 73.</ref> Goldman ble arrestert sammen med Isaak, Havel og ti andre anarkister.<ref> Wexler (1984), s. 104.</ref>

Tidligere hadde Czolgosz prøvd å bli venner med Goldman og hennes følgesvenner, men ikke klarte det. Under et foredrag i Cleveland hadde Czolgosz henvendt seg til Goldman og spurt henne om råd om hvilke bøker han burde lese. I juli 1901 hadde han dukket opp ved Isaak-huset og stilt en rekke merkelige og uvanlige spørsmål. De antok at han var en infiltratør, som en rekke politiagenter sendt for å spionere på radikale grupper. De sørget for å holde en avstand til ham, og Abe Isaak sendte en melding til medarbeidere som advarte om «en annen spion».<ref>Wexler (1984), s. 103–104.</ref>

Selv om Czolgosz gjentatte ganger benektet Goldmans involvering, holdt politiet henne i tett varetekt, og utsatte henne for det hun kalte [[Forhør#Tredjegradsforhør|«tredjegrads avhør»]].<ref> Goldman (1970a), s. 300.</ref> Hun forklarte huskameratenes mistillit til Czolgosz, og politiet erkjente til slutt at hun ikke hadde hatt noen vesentlig kontakt med angriperen. Ingen bevis ble funnet som knyttet Goldman til angrepet, og hun ble løslatt etter to ukers varetekt. Før McKinley døde, tilbød Goldman å gi sykepleie, og refererte til ham som «bare et menneske».<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 76.</ref> Czolgosz ble, til tross for betydelige hentydninger og bevis på [[Psykisk lidelse|psykiske lidelser]], dømt for drap og henrettet.<ref>Drinnon (1961), s. 74.</ref>

Gjennom fengslingen av Goldman og etter at hun ble løslatt nektet hun standhaftig å fordømme Czolgoszs handlinger, og sto praktisk talt alene om å gjøre det. Venner og støttespillere – også Berkman – oppfordret henne til å forlate saken hans. Men Goldman forsvarte Czolgosz som et «supersensitivt vesen» og refset andre anarkister for å ha forlatt ham.<ref> Chalberg (1991), s. 78.</ref> Hun ble baktalt i pressen som «anarkiets yppersteprestinne»,<ref> Falk (2003), s. 461.</ref> mens mange aviser erklærte den anarkistiske bevegelsen som ansvarlig for drapet.<ref> Wexler (1984), s. 106–112.</ref> I kjølvannet av disse hendelsene fikk sosialismen framgang på bekostning av anarkismen blant amerikanske radikaler. McKinleys etterfølger, [[Theodore Roosevelt]], erklærte sin intensjon om å slå ned «ikke bare mot anarkister, men mot alle aktive og passive sympatisører med anarkister».<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 81.</ref>