Redigerer Elv (avsnitt)

=== Oppløst stoff ===
Via nedbøren kommer grunnstoffene [[natrium]], [[magnesium]] og [[klor]], i tillegg til [[salt]] fra havet, disse vil være med i vannets kretsløp videre over landjorden. Avstanden fra kysten bestemmer konsentrasjonen av løste stoffer og saltet fra havet vil typisk avta, mens andre typer salt fra landjorden vil kunne komme til etterhvert. [[Nedbør]]en over Norge vil typisk ha et saltinnhold på 10&nbsp;mg/l<ref name=VR/>. Havet har til sammenligning en konsentrasjon på 35 000&nbsp;mg/l<ref name=VR/>.

I tillegg til salt i nedbøren, vil den del av regnet som blir til grunnvann få en betydelig større konsentrasjon av mineralsalter. Disse har forbindelser bestående av sulfat og klorid, i tillegg til de som allerede er nevnt over. Vann som beveger seg som mark- og grunnvann får svært stor kontaktflate med mineralene, altså grus, sand og enda mindre finstoffer, dette gir store muligheter for oppløsning i vannet. I tillegg kommer at grunnvannet beveger seg sakte, slik at vannets opphold i jordoverflaten er lang. Konsentrasjonene kan da bli på 100–400&nbsp;mg/l<ref name=VR/>. I tillegg til salter, vil andre typiske stoffer med høy konsentrasjon i grunnvann være [[jern]], [[mangan]] og [[kalsium]]<ref name=VR/>. Grunnvann i områder med marin leire vil i tillegg ha store mengder [[koksalt]]. Grunnvannet er et viktig bidrag til konsentrasjonene av mineraler og salt i elvevannet, men en stor del av vannet i en elv er allikevel overflatevann med betydelig mindre konsentrasjon av slike stoffer. Ved å måle konsentrasjonen av salter i elvevannet kan en anslå hvor stor del av vannet som er grunnvann og overflatevann. I elva [[Leira (elv)|Leira]] i Akershus fylke er andelen grunnvann funnet til å være omtrent 30 % som årsmiddel<ref name=VR/>. Bidraget av grunnvann vil være mer betydningsfullt om vinteren og en har målt denne til å utgjøre 55–90&nbsp;% i noen elver<ref name= VR/>.