Redigerer Elektrontetthet (avsnitt)

== Eksperimenter ==
Mange eksperimentelle teknikker kan måle elektrontettheten. For eksempel gir kvantekrystallografi gjennom [[røntgenkrystallografi]], hvor røntgenstråler med en passende bølgelengde er målrettet mot en prøve og målinger utføres over tid, en sannsynlig fremstilling av plasseringene til elektroner. Fra disse posisjonene kan molekylære strukturer, så vel som nøyaktige ladningstetthetsfordelinger, ofte bestemmes for krystalliserte systemer. [[Kvanteelektrodynamikk]] og noen grener av kvanteteori studerer og analyserer også elektronsuperposisjon og andre relaterte fenomener, for eksempel NCI-indeksen som tillater studier av ikke-kovalente interaksjoner ved bruk av elektrontetthet. Mulliken populasjonsanalyse er basert på elektrondensiteter i molekyler og er en måte å dele tettheten mellom atomer for å gi et estimat av atomladningene.

I transmisjonselektronmikroskopi (TEM) og dyp uelastisk spredning, så vel som andre [[Partikkelfysikk|høyenergipartikkeleksperimenter]], samvirker høynergielektroner med elektronskyen for å gi en direkte representasjon av elektrontettheten. TEM, [[Scanning tunneling mikroskop|scanning tunneling microscopy (STM)]] og [[Atomkraftmikroskop|atomkraftmikroskop (AFM)]] kan brukes til å undersøke elektrondensiteten til spesifikke individuelle atomer.{{Citation needed|date=February 2017}}