Redigerer Elektromagnetisk induksjon (avsnitt)

=== Induktans eller selvinduksjon ===
{{Hoved|Induktans}}

[[File:Luftspulen.JPG|thumb|Et utvalg av små spoler.]]

Indusert spenning (EMS) kan oppstå i en elektrisk ledere som ikke utsettes for noe ytre magnetfelt. Som nevnt over vil enhver leder som fører en elektrisk strøm sette opp et magnetfelt som forårsaker en magnetisk fluks rundt seg. Fluksen endres om strømstyrken endres i lederen, dermed induseres det en spenning i lederen. Alle ledere som fører en elektrisk strøm som endrer seg vil vil få indusert en spenning forårsaket av endringen av dens eget magnetfelt. Dette kalles ''selvindusert spenning'', eller ''selvinduktans'', eller ofte bare ''[[induktans]]''. For å forsterke dette fenomenet lages en spole med flere vindinger, et ytterligere tiltak er å la spolen ha en jernkjerne i senter. Bildet til venstre viser et utvalg av små spoler som brukes i elektroniske komponenter.

Induktansen i en spole er definert slik:

:<math>L = N {\Phi_B \over i}</math>

der N er antall vindinger i spolen, Φ<sub>B</sub> er magnetisk fluks gjennom hver vinding, og i er strømmen. Som nevnt er det strømmen i spolen som forårsaker endring av fluksen, derfor omformes uttrykke med hensyn på den deriverte av strømmen med hensyn på tiden:

:<math>N {d \Phi_B \over dt} = L{di \over dt} </math>

Faradays lov for en spole med ''N'' viklinger er leddet til venstre i uttrykke over, dermed kan selvindusert EMS uttrykkes slik:

:<math> \mathcal {E} = L{di \over dt} </math>

Måleenheten til induktansen L er H for [[Henry]]. Definisjonen er slik at om det i en spole blir indusert 1 Volt om strømmen endres med 1 [[Ampere]] i løpet av 1 sekund, så er induktansen 1 Henry. En annen definisjon av uttrykket over er at 1 Henry er lik 1 [[Weber]] per Amper. L er avhengig av geometriske forhold ved spolen som størrelse, form og antall vindinger, men også magnetiske egenskaper til materialet i og rundt spolen. Det vil være stor forskjell på om spolen er omgitt av luft eller om den har en kjerne av stål.<ref name=YL1035>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 1035.]]</ref>

En spole i en elektrisk krets der det går likespenning oppfører seg passivt, magnetfeltet er konstant og dens innvirkning er ikke annet en ohmsk motstand. Om kretsen brytes vil det derimot kunne induseres en stor spenning over spolen. Spoler brukes i stort omfang i elektroniske kretser, og en av hensiktene er å motsette seg endringer av strømmen. I en vekselstrømmekrets vil strømmen endres konstant, dermed vil induktansen virke som en motstand i kretsen. Denne motstanden kalles vekselstrøms motstand, eller mest vanlig [[reaktans]].<ref name=YL1035/>