Redigerer Elektrisk spenning (avsnitt)

==== Spenning fra et batteri ====
[[Fil:A Cell and a Battery symbol.svg|mini|Symbol for en spenningskilde i form av et elektrisk element og et batteri av flere elementer.]]

[[Fil:Zincbattery (1).png|mini|Et batteri vist skjematisk til venstre, og som bilde av en virkelig gjennomskåret enhet til høyre.]]

Et batteri består av en eller flere ''galvaniske elementer'' som er [[seriekobling|seriekoblet]] med forbindelse til terminalene på utsiden med pluss- og minuspol. Dette betyr at hvert galvanisk element også har terminaler med pluss- og minuspol. Det oppstår en ems mellom hver av disse terminalene i elementene, og summen av spenningen over hver av disse er batteriets spenning. I et slikt element er det to ''[[elektrode]]r'' og mellom disse er den såkalte ''[[elektrolytt]]en''. Elektrodene består av forskjellige materialer. I et typisk ''tørrelement'' består den ene elektroden av en beholder av [[sink]] som gjerne har sylindrisk form og er lukket i den ene enden. Inne i beholderen er elektrolytten og ned i denne er den andre elektroden anbrakt. Elektroden i senter av et tørrelement består typisk av [[kull]], med brunstein rundt. Sinkbeholderen kalles gjerne for [[katode]]n og kullelektroden kalles [[anode]]n. Selve elektrolytten består av blant annet [[salmiakk]]oppløsning, dens form er som en tykk pasta.<ref name=F7374>[[#F|Sigurd Stensholdt (1974), s. 73-74]]</ref>

Ved katoden skjer det en kjemisk prosess som fører til at positive ioner går ut i elektrolytten. Dette fører igjen til at de etterlater seg elektroner i katoden, mens ionene som vandrer ut i elektrolytten endrer det elektriske potensialet også her. Det oppstår dermed en potensialforskjell mellom katoden og elektrolytten. Ved anoden i midten skjer det lignende prosesser, men her er det elektroner som forlater den og går ut i elektrolytten. Elektronene som går ut i elektrolytten møter de positive ionene fra sinkelektroden, dermed nøytraliseres disse. De kjemiske prosessene ved de to elektrodene fører til et potensialsprang i sjiktet mellom elektrode og elektrolytt. Dette gjør at det oppstår en potensialforskjell eller ems mellom terminalene.<ref name=F7374/>

Når batteriets terminaler tilknyttes en ytre krets vil elektroner forlate den negativt ladede sinkelektroden, elektrodene går gjennom kretsen og kommer tilbake ved kullelektroden som har positiv ladning, altså underskudd av elektroner. Når dette skjer vil begge potensialene i grensesjiktene avta, men de kjemiske reaksjonene blir sterkere og potensialdifferensen øker til omtrent nivået før belastningen ble satt på.<ref name=F7374/>

Oppbyggingen kan være mer komplisert enn beskrivelsen over, og virkemåten med kjemiske reaksjoner mer omfattende. Uansett skjer det en [[oksidasjon]]sreaksjon ved sinkelektroden, og ved kullelektroden en [[redoksreaksjon]]. I tillegg finnes det flere andre batterityper. Felles for disse er at materialene inngår i en kjemisk prosess der det frigjøres energi, samtidig som de også skapes om til andre stoffer.