Redigerer Einar Gerhardsen (avsnitt)

== Kings Bay-saken og Gerhardsens fjerde regjering 1963–1965 ==
{{Se også|Einar Gerhardsens fjerde regjering}}
En sak som derimot kom til å samle [[Høyre]], [[Venstre]], [[Senterpartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Sosialistisk Folkeparti]], var [[Kings Bay-saken]] i 1963. Nærmere bestemt var det framleggelsen av den såkalte Tønseth-rapporten som førte til at en regjering ledet av Einar Gerhardsen for første og eneste gang ble felt av et mistillitsforslag. I november 1962 hadde 21 mennesker mistet livet i den statlige Kings Bay-gruven på Svalbard. Rapporten fra granskingsutvalget som ble ledet av sorenskriver [[Einar Tønseth]], avdekket alvorlig kritikk av både statsselskapet, arbeidstilsynet og bergmesteren. Bedre for regjeringen ble det ikke av at rapporten først ble lagt fram samme dag som Stortinget egentlig skulle oppløses for sommeren i 1963. Industriminister [[Kjell Holler]] fant kritikken så alvorlig at han valgte å søke avskjed. Det ble bestemt at Stortinget skulle tre sammen igjen allerede i august for å debattere Tønseth-rapporten. Dette var også den første direkteoverførte TV-debatten fra Stortinget i Norge. Det ble raskt klart at opposisjonen sto samlet om mistillit mot regjeringens håndtering, mens Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen mente at de borgerlige partiene med SFs støtte forsøkte å bruke en tragisk ulykke til å skaffe seg politisk makt.

[[28. august]] [[1963]] overlot Einar Gerhardsen statsministerstolen til Høyres parlamentariske leder [[John Lyng]], som ble leder av en [[John Lyngs regjering|borgerlig koalisjonsregjering]]. Det skulle gå mindre enn én måned før de to igjen byttet plass. Arbeiderpartiet kom med et mistillitsforslag på Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring og fikk støtte av Sosialistisk Folkeparti. Einar Gerhardsen gjorde bare noen få endringer i regjeringssammensetningen i forhold til dem som hadde gått ut av regjeringen da Lyng-regjeringen overtok. [[28. september]] [[1963]] tiltrådte [[Einar Gerhardsens fjerde regjering]].