Redigerer Egina (avsnitt)

=== Rivalisering med Athen ===
[[Fil:Greece-1172 Temple of Athena.jpg|thumb|[[Afaiatempelet]] på Eginas.]]
Eginas historie er i stor grad preget av forholdet og motsetningene til Athen. Athenerne begynte å konkurrere med Eginas [[talassokrati]], sjøherrevelde, på begynnelsen av 500-tallet f.Kr. Solon fikk vedtatt lover som begrenset Eginas handel i Attika. Den legendariske historien om disse forholdene, slik som de er nedtegnet av [[Herodot]]os<ref>Herodotos, v. 79-89; vi. 49-51, 73, 85-94</ref> involverer kritiske problemer og han sporet fiendskapet mellom de to bystatene tilbake til en strid om avbildningene av gudinnene Damia og Auxesia som eginerne hadde fraktet vekk fra [[Epidauros]], deres foreldrestat.

Folket i Epidauros hadde den skikk å gjøre årlige ofringer til de athenske guddommer [[Athene]] og Erekhtheus som betaling for athensk oliventømmer som statuene ble framstilt av. Da eginerne nektet å fortsette disse ofringene besluttet athenerne å frakte vekke disse gudebildene. I henhold til versjonen på Egina gikk dette dårlig, og kun en eneste overlevende kom seg tilbake til Athen hvor han ble drept av enkene til sine kamerater. De stakk ham i hjel med sine brystnåler. Herodotos har ikke oppgitt noen dato for disse hendelsene, men senere forfattere har foreslått at det må han skjedd i perioden mellom Solon og [[Peisistratos]], det vil si en gang rundt 570 f.Kr. Det kan også stilles spørsmål om ikke hele episoden er av ren [[Myte|mytisk]] karakter.

Etter at [[Theben (Hellas)|Theben]] hadde blitt beseiret av Athen en gang rundt 507 f.Kr., ba bystaten om hjelp fra Egina. Eginerne var først fornøyd med å sende bildene av [[aiakidene]], de beskyttende guddommer og helter av Egina, men til sist gikk de inn i en allianse og herjet kysten av [[Attika]]. Athenerne var forberedt på å gjøre gjengjeld til tross for [[orakel]]råd som sa at de burde avholde seg å angripe Egina på tretti år. De beskyttet isteden grensene da de ble forstyrret av Spartas intriger.

I 491 f.Kr. var Egina en av de greske statene som sendte symbolene på underkastelse («jord og vann») til [[Perserriket]]. Athen appellerte til Sparta om å straffe denne underkastelsen. [[Kleomenes I]], en av kongene i Sparta, krysset over vannet til Egina for å arrestere de ansvarlige, men hans forsøk feilet. Etter at [[Demaratos]] var avsatt gjorde han et nytt forsøk, fulgt av sin nye kollega [[Leotykides]], grep ti av de ledende borgerne på øya og sendte dem til Athen som gisler. Etter at Kleomenes var død og da athenerne nektet å gi gislene til Leotykides, tok eginerne hevn ved å gripe et antall athenere ved festivalen i [[Sunion]]. Athenerne gikk inn i en sammensvergelse med Nikodromos, lederen av det demokratiske partiet på øya, for å forråde Egina. Han skulle erobre gammelbyen og athenerne skulle deretter kom til hans støtte med sytti skip. Sammensvergelsen feilet da den athenske flåten kom for seint og Nikodromos hadde allerede flyktet. I striden som fulgte ble eginerne beseiret, men siden lyktes å vinne en seier over den athenske flåten. Det er dog flere innvendinger til kronologien og nøyaktigheten i disse hendelsene.