Redigerer Egils saga (avsnitt)

==Skrevet av Snorre Sturlasson?==
Den levende, nesten moderne motsigelsesfylte og samtidig nyanserte skikkelsen Egil krever en stor forfatter, så stor at ''Egils saga'' synes beslektet med de norske kongesagaene. [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]] og andre forskere mente at forfatteren måtte være [[Snorre Sturlason|Snorre Sturlasson]], som selv er ætling av Egil. Den framstående svenske filologen [[Peter Hallberg]] mente at grunnene var gode.<ref>Hallberg (1979), side 28.</ref><ref>Peter Weiselgrens avhandling ''Författarskapet till Eigla'', 1927, framførte særlig språkstatistiske grunner til at Snorre måtte avvises som opphavsmann til ''Egils saga''. Sigurður Nordal argumenterte mot dette i forordet til sin utgave av Egils saga i ''Īslenzk fornrit'', bind 2, Reykjavik 1933, og Peter Hallberg støttet Nordal i «Snorri Sturlason och Egils saga Skallagrímssonar. Ett försök till språklig författarbestämning», ''Studia Islandica'' '''20''', Reykjavik 1962.</ref>

Innenfor rammene av den samme ætt og slekt spiller forholdet mellom den enerådende konge og den enkeltes frie vilje på en nyansert måte, hvilket måtte ha stor interesse for sturlungetidens Island. I ''Egils saga'' får den islandske selvstendighetstanke sitt arrige symbol, hvor kongen og Egil opptrer ikke bare som uforsonlige, men også som likemenn.

Det trolig vektigste argumentet for Snorre-teorien er at det er uoverensstemmelse mellom Egils landnåm slik det er beskrevet i [[Landnåmabok]] og i Egilssagaen. Sagaen beskriver et mye større område enn Landnámabok. I utstillingen i [[Snorrestova]] på [[Reykholt]] blir dette tolket som Snorres forsøk på å legitimere et større landkrav enn ætten historisk hadde rett til.<ref>Arkivarforeningen: [http://www.arkivarforeningen.no/html/island_tur.htm Kjeldeskriftavdelingens ekskursjon til Island 2.-7. mars 2004]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Dog, med den utrolig rike fortellertradisjon som fikk sitt kreative utspring på Island på 1200-tallet, er det ikke urimelig at mer enn én stor forfatter kan ha blitt frambrakt. Den store islandske filologen [[Sigurður Nordal]] aksepterte Snorre-tesen i sin ''Egla''-utgave.<ref>Hallberg (1979), side 41, 120.</ref> Før filologene kan enes og føre vitenskapelige bevis via språkstatistikk for at det uten tvil er snakk om én og ikke to forfattere, er tesen om Snorre Sturlasson som forfatter av ''Egils saga'' ikke annet enn kreativ spekulasjon, og blir ikke mer sann selv om påstanden gjentas: ingen eller de færreste forskere slår fast at Snorre uten tvil ''er'' forfatteren, men at forfatteren er ukjent – til nød at Snorre ''kan'' være forfatteren.<ref>Eksempelvis blant tallrike; Kjell-Olav Masdalen: [http://www.aaks.no/Under_himmelen_blå_AflnT.pdf.file ''Under himmelen blå'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF): «Egils saga, som kanskje er forfattet av Snorre Sturlasson, og antagelig skrevet før 1230»</ref><ref>Vésteinn Olason: «Er Snorri höfundur Egils sögu?» ''Skírnir'' '''142''' (1968) 48-67. Ólason konkluderer med at forfatterskapet vil forbli en gåte.</ref> 

Interessant, men tilsvarende spekulativ er forskeren Jesse Byocks argumentasjonsrekke for at Egil led av Pagets sykdom (''osteitis deformans''), en deformasjon og svekkelse av skjelettet, ved å sammenligne sagaens tekstur med sykdomssymptomene. Det kan innvendes at selv om kjernen i ''Egils saga'' er historisk og reell, er den tross alt formet av en bevisst forfatter som benyttet litterære virkemidler.<ref>Byock, Jesse: [http://www.viking.ucla.edu/articles/skull_bones.pdf «Skull and Bones in Egils saga: A Viking, A Grave, and Paget's Disease»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF). Viator: Medieval and Renaissance Studies '''24'''(1993):23-50.</ref>

''Egils saga'' er et monumentalt høydepunkt innenfor sagalitteraturen, men også andre sagaer har en skald i sentrum av fortellingen: ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]'' og ''[[Kormaks saga]]''.<ref>Andersen, Anine T.: [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1115/1/AnineTAndersenoppgave.pdf Oss og De andre – en analyse av de andres betydning i norrøn religion] (PDF), Universitetet i Tromsø 2007. Side 25.</ref>