Redigerer Edmund Jernside (avsnitt)

=== Død ===
Fredsavtalen holdt en måneds tid, så ramlet den sammen med at Edmund døde den 30. november 1016. Dødsfallet skjedde brått og uventet. De samtidige kildene sier ingenting om dødsårsaken, men kun fastslår at han døde. Lokaliseringen av hans død er også usikker, skjønt det er generelt akseptert at de skjedde i London framfor i Oxford hvor [[Henry av Huntingdon]] hevdet at det i hans knuslete versjon av hendelsene, som omfattet at drapet på Edmund skjedde ved gjentatte stikksår mens hans satt på do.<ref>Henry av Huntingdon (2009): ''History of the English People 1000-1154'', oversatt av Diana Greenway, Oxford University Press, s. 15.</ref> Geoffrey Gaimar på 1100-tallet har kommet med en tilsvarende versjon, men hvor drapsvåpenet var en armbrøst. En rekke andre middelalderkrøniker, inkludert [[Encomium Emmae|''Encomium Emmae Reginae'']], ikke nevner noe mord i det hele tatt. Det er dog mulig at Edmunds død hadde sin årsak fra de sår han muligens hadde fått fra slaget, og det kan forklare hvorfor han bøyde seg for en fredsavtale som ikke var fordelaktig for ham selv, men det er spekulasjoner. Muligheten for sykdom er også mulig, og det samme er drap. Dødsfallet var svært fordelaktig for Knut, såpass at det kunne virke som bestilt verkt. For en gangs skyld er det vanskelig å mistenke Eadric Steona som selv hadde medvirket for fredsavtalen og hadde således ikke motiv for å oppheve den.<ref>Skaaning, Poul (2011): ''Knud den store'', Hovedland, s. 87</ref>

Mennene i Wessex aksepterte Knut som deres konge.

Edmund ble gravlagt i nærheten av sin bestefar [[Edgar av England|Edgar]] ved Glastonbury Abbey i [[Somerset]], men klosteret ble ødelagt under [[oppløsningen av Englands klostre]] på [[1500-tallet]]. Enhver levning av et monument eller en krypt har blitt plyndret og hva som har skjedd med hans levninger er ukjent.

I vurderingen av historikeren Michael Kenneth Lawson er iherdigheten til Edmunds kamp mot danene i 1016 kun overgått av [[Alfred den store]] i 871, og kontrastert av Æthelreds mislykkethet.<ref name="Lawson"/> Edmunds suksess i å samle den ene hæren etter den andre antyder at hans regjering var velfungerende under kompetent lederskap fra en konge som aldri fikk sjansen til å vise sin dyktighet i fredstid. Han var «antagelig meget besluttsom, dyktig og en inspirende leder av menn.»<ref name="Lawson"/> Knut besøkte hans grav ved årsdagen for hans død, og la en kappe dekorert med [[påfugl]]er på den for å støtte hans frelse. Påfugler symboliserte i middelalderens [[ikonografi]] gjenoppstandelsen.<ref name="Lawson"/>